Den verdenskjente kunstneren Marco Evaristti malte i helga et rødt kunstverk på en islagt foss ved Hartevatn på Hovden. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og ordfører i Bykle kommune, Jon Rolf Næss (Ap).
Fædrelandsvennens kunstanmelder, Johan Otto Weisser, har ikke sett kunstverket selv, og kjenner bare saken gjennom mediene.
— Selvfølgelig er det kunst, for det oppfyller kravene som er ytterst sjenerøse. Om det er god kunst, er et annet spørsmål, sier Weisser.
Kunst som virker
— Om det er god kunst eller ikke, er ikke så interessant. Det er et kunstverk som er laget for at det skal virke, og det gjør det. "Alle" prater om det, og det var nok det kunstneren ønsket. Så kunstverket er vellykket, mener Cecilie Nissen, daglig leder av Kristiansand Kunsthall.
— Hvis kunstneren har vært nøye, og brukt fargestoff som ikke skader naturen, så mener jeg dette er en ufattelig liten sak. Da er det dekket av ytringsfriheten, mener Weisser.
— Hvis det er fruktsaft, som kunstneren sier, så tenker jeg at det er andre ting der oppe som er mer skadelig for naturen, som for eksempel snøscooterkjøring, repliserer Nissen.
- Små grep blir dramatiske
Weisser mener det er stor forskjell på et temporært kunstverk, som forsvinner naturlig, og på ting som blir permanent plassert i naturen. Han sier den danske kunstneren har tatt opp spørsmålet om i hvilken grad folk har lov til å ta seg til rette i naturen, og at Evaristti har rett til å uttrykke seg om det.
— Dette er interessant, for det gjør det det skal. Det vekker reaksjoner og refleksjoner. Hvem har rett til å uttrykke seg i naturen og bruke naturen? Han har rett til det. Det er helt fint at han gjør det, med den forutsetning at han er ansvarlig, sier kunstanmelderen.
— I dette tilfelle ser man hvordan små grep blir dramatiske. Det er rart hvor sinte folk blir når en foss er rød i stedet for blå. Folk lever i sin vanlige tralt, og blir fort skeptiske når folk utenfra kommer og gjør et inngrep, sier Nissen.
— Poenget med kunsten er at den er kunstig, og at den gjør noe med oss og forsvinner igjen. Han gjør noe helt harmløst og ufarlig, men det provoserer fram masse tanker. Slik skiller det seg fra hærverk, som bare ødelegger, avslutter Weisser.