TRONDHEIM: Håkon trodde han hadde sagt ja til å være med i et realitykonsept hvor 12 gutter skulle stenges inne sammen i et klasserom.

— Det eneste jeg visste var at vi skulle inn i et klasserom, og at noe skulle skje, men jeg ante ikke hva, forteller Håkon MacGyver Sivertsen fra Malvik.

Det han ikke visste var at han i virkeligheten hadde vandret rett inn på filmsettet til ungdomsfilmen «Respekt».

På 48 timer

I løpet av 48 hektiske timer ble nesten hele spillefilmen til. 12 gutter er etterlatt til seg selv i et klasserom, ingen vil undervise dem. Hvordan utvikler situasjonen seg når de begynner å undervise hverandre?

Mens seks av guttene er skuespillere med god kjennskap til rammefortellingen, er de seks andre hentet inn for å delta i et realityprogram.

Ugler i mosen

Halvveis gjennom den første dagen begynte Håkon og David Adampour å få mistanke om at det var noe muffens. De begynte å gjette seg til hvem av «klassekameratene» som kunne være skuespillere.

— Da produsenten kom bort for å hysje på oss forsto vi at vi var inne på noe, smiler Håkon.

Først da dagen var over fikk de bekreftet at mistankene stemte.

Fredag fikk skuespillere og regissør Johannes Joner for aller første gang sett filmen med et ungt publikum i salen. Da hadde «Respekt» urpremiere på filmfestivalen Kosmorama i trondheim.

Joner er fornøyd med hvordan en sal full av ungdommer reagerte på «Respekt».

Misforstått kreativitet

— Det viktige for meg er at ungdom får snakke med ungdom. Flere ganger underveis følte jeg at språket guttene brukte seg imellom var lite troverdig. Men i dag fikk jeg bekreftet at det fungerer, sier en fornøyd Johannes Joner.

Han debuterer som spillefilmregissør med «Respekt». Ønsket med filmen er å fokusere på hvordan gutter i den norske skolen blir problematisert mer enn de behøver.

— Jeg vil vise at dette virkelig er intelligente gutter, at uroen deres kanskje bunner i en misforstått kreativitet, sier Joner.

Etter å ha sett filmen mener Håkon at nærmere 80 prosent av det publikum får se på skjermen ble spilt inn før de seks «realitydeltakerne» hadde fått vite om filmprosjektet.

— At vi våget å ta sjansen på å gjøre det på denne måten, det er det som gjør at filmen fungerer, at den blir så sann, mener Mikael Diseth, som spiller rollen som Mikael.

På tå hev

Sammen med fem medelever fra Hartvig Nissen videregående satte han opp stykket «Klassefiende» rundt om på Oslo-skolene i 2006 med Joner som regissør. Stykket danner også rammen rundt filmen.

Men samme hvor godt skuespillerne var forberedt måtte de være klare for å improvisere rundt reaksjonene til de seks andre.

— Vi kunne ikke kontrollere hvordan de andre ville reagere. Derfor lå en spenning i bakgrunnen hele tiden, vi måtte liksom gå på tå hev i 48 timer, forteller Mikael.

Selv om det naturlig ble skuespillerne som tok opp mest plass i klasserommet markerte også noen av «realitydeltagerne» seg sterkt. Etter et kraftig rasistisk utbrudd fra en av skuespillerne, mente David det var rett tid for ham å komme med sitt foredrag.

Ord ikke vold

— Det føltes naturlig å ta igjen med ord og ikke med vold. Foredraget var ektefølt. Jeg har sterke holdninger mot alle former for mobbing, sier David.

— David sin måte å ta tak i den aggressive situasjon er en stor bonus, det er slike situasjoner som gjør «Respekt» til en ekte og rå film, sier regidebutant Joner.

For ham var det hele veien snakk om å la handlingen gå så langt som mulig, men samtidig holde den innenfor stramme rammer.

— Det modige med filmen var at vi ikke visste hvor den skulle gå. Det var nervepirrende å vite at om 48 timer sitter jeg her med en spillefilm. Jeg kunne ikke vite om den ville mislykkes totalt, sier Joner.