— Vi er den første industrien som virkelig har fått smake på den nye teknologien. Og vi er ikke et teknologifirma, heller. Vi er en innholdsleverandør, sier direktør Bjørn Rogstad i plateselskapet EMI.

Platebransjen sliter. Tradisjonelt sett har de alltid vært frampå: Overgangen fra singel til album på 60-tallet gikk knirkefritt, og ble en suksess. Innføringen av CD-platen på 90-tallet likeså. Men med Mp3-en noen år senere ble det bråstopp. Nå mener mange at selskapene kommer haltende etter.

Uinteresserte forbrukere

— Det er lett å si at vi har vært på etterskudd. Men allerede for åtte år siden forsøkte America Online å selge digital musikk på nettet. Forbrukerne var ikke interesserte. Det er først nå vi begynner å bli på bølgelengde med kundene, hevder Bjørn Rogstad, og fortsetter:

— Vi har brukt de siste 12 månedene på å sette søkelys på ulovlig fildeling. Jeg tror folk har blitt mer bevisste.

Men det fortsatt lang vei å gå. Og den enorme mengden ulovlig nedlasting tatt i betraktning, har etableringen av lovlige løsninger tatt lang tid. Direktør Guttorm Raa i plateselskapet Warner mener at det ikke er deres jobb å starte opp platebutikker.

— Men vi må legge mest mulig til rette for dem som vil starte slike butikker. Sånn sett var vi sikkert for dårlige i starten. Men jeg tror utviklingen ville vært enda mer dramatisk om vi skulle kastet oss på den første løsningen som kom flyvende forbi, skriver Raa i en e-post til Adresseavisen.

Kyniske plateselskaper

Det digitale salget har foreløpig ikke klart å kompensere for tapte inntekter og lavere omsetning. Samtidig har kvaliteten på selskapenes utgivelser blitt gjenstand for en egen debatt. I forrige uke oppfordret dansebandkongen Audun Tylden bransjen til å slutte med de evinnelige «best of»-utgivelsene sine. Alt henger sammen, forklarer Guttorm Raa i Warner.

— Det som selger nå, er «gubbemusikk». Selskaper som tidligere har tatt sjanser er blitt mer kyniske, og dette får konsekvenser for norske artister. Færre artister blir signet, og man velger det trygge. Men det blir et lite frodig musikkmiljø om man slutter å satse på ny norsk musikk, mener Raa. I fjor høst la platekontraktsløse Radiohead ut sin nye plate på internett. Forbrukeren kunne selv velge om hun ville betale eller ikke - og utenlandske kommentatorer hevdet at dette var det definitive tegnet på de store plateselskapenes død. - Det er selvsagt lett å lansere utgivelsene selv etter at et plateselskap har brukt hundrevis av millioner kroner på markedsføring, plater, videoer og reklame over flere år. Dette gjelder ikke nye artister. Det er ikke slik at «nå blir det lett å nå ut i verden, for nå har vi internett», mener Guttorm Raa, og tilføyer:

— Det er få andre som har puttet inn så mye penger i produksjonen av norsk musikk som de store plateselskapene.

Håper på det beste

Direktør Bjørn Rogstad i EMI har tro på framtida - til tross for vanskelige tider.

— Nedgangen er i ferd med å stagnere. Vi ser en utflating av kurven, og resultatet er bedre enn på lenge, sier Rogstad, som ser for seg at salget via mobil og nett vil øke i framtiden.

— Formatet er jo irrelevant for oss. Det gjør ingenting om musikken blir solgt på vinyl eller fil, fordi lydbæreren er underordnet, avslutter Rogstad.

Også Guttorm Raa i Warner beholder troen.

— Jeg håper at den negative trenden skal stoppe, og at det digitale salget vil øke. Bare da kan vi fortsette å gjøre den samme jobben for norske og utenlandske artister som vi alltid har gjort. De fleste selskapene har vært gjennom en nedskjæring eller to for å spare, forklarer Raa, og tilføyer:

— Vi kan ikke bli så mye mindre nå.