Kun 9 måneder etter utgivelsen av albumet «The Tears Are Voodoo» er The Dogs allerede ute med et nytt. TV-personligheten Kristopher Schau er både frontmann og låtskriver i bandet, og har uttalt at han har laget over 100 låter og at enda en oppfølger er under produksjon. Om alt er av like god kvalitet er ennå uvisst. «Black Chameleon Prayer» viderefører deres garagerock-stil fra tidligere utgivelser. Musikken er skittent, punkete, røft og har mengder av energi. Låtene er ektefølte og bærer preg av gode riff og fantastiske orgel-fils. Over har de lagt noen melodiøse og lett gjenkjennelige vokallinjer. Det er enkelt og fengende.
«G.U.I.L.T.Y» og «Those Blackouts» er blant platas beste og grenser over til dyster doom-rock med en seigere rytme og hissig, vrengt vokal. Sangene er varierte og skifter i tempo og stemning. Noen ganger blir det for mye energi som i låten «Why I Lie». Uten dynamikk, tipper den over til det masete. Sikkert en bra live-låt, men det fungerer ikke på plate.
The Dogs gir jernet hele veien og har hentet inspirasjoner fra god, gammel musikk. Noen ganger treffer de blink og har en helt egen nerve i sine låter som bare må oppleves.