Hovescenen torsdag kl. 20.30
Dette ble i meste laget. Det virket som om Big Boi aldri har vært i nærheten av begrepet dynamikk.
Det kan godt hende det er slik amerikanerne vil ha det. Nemlig fullt oss og pøs fra begynnelse til slutt. Men det får være måte på. I den timelange konserten var det ikke en eneste pustepause, ikke et rolig øyeblikk. En vegg av bass, beats og hermetikk strømmet utover Tromøya mens den store gutten fra Outkast og hans rappekompis til tider ble borte i lydveggen.
Det var trist, for Big Boi er en av de store rapperne i verden. Men show skal det altså være. Det skal være glamorøst, bredt og fett. Og overprodusert. Den lekne stilen og atmosfæren som preger Big Boi sitt første soloalbum, ”Sir Lucious left foot”, var pakket inn et massivt drønn.
Man skal ikke underslå at deler av publikum hadde det festlig og gøy. I alle fall til å begynne med. I alle fall til de ble lei det massive lydkjøret. Det var også morsomt da Big Boi hentet noen jenter opp på scenen. De fikk danse til hiten ”The way you move”.
Big Boi og hans programmerte hermetikk var irriterende nok skapt slik at vi ofte bare fikk deler av hitlåtene. Snakk om å ødelegge for seg selv.
Det kan være tøft nok med høyt tempo. Men deler av denne konserten kan kalles ”overkill”. Det ble for mye av for lite.