Ny kriminalroman fra Unni Lindell (f.1957), en begivenhet det er verdt å sende opp en rakett for. I det minste servere en drink med en liten trudelutt i. "Djevelkysset" er hennes tiende kriminalroman, i tillegg har hun blant annet skrevet novellesamlinger, dikt og en rekke bøker for barn og ungdom.

Denne gangen har Unni Lindell tatt utgangspunkt i at en 39 år gammel trebarnsmor blir funnet drept i et skogholt i nærheten av bydelen Lambertseter i Oslo. Hun arbeidet på et renseri. Vivians eldste sønn, 15 år gamle Dan, og hans kamerat Jonas, setter i gang sin egen etterforskning.

Politietterforskerne Cato Isaksen og Marian Dahle settes på saken. Et nettverk av mistenkte danner seg: Vivians naboer, Birgit og Frank Willmann. Birgit er redd, forstår de. Men for hva? En renserikunde tegner til å bli en sentral brikke i etterforskningen. Offerets eksmann vokser i interesse. Da Vivians yngste sønn blir hentet av sin bestemor i barnehagen, skyter etterforskningen ekstra fart: For sønnen har ingen bestemor...

"Djevelkysset" får en bestemt femmer på terningskalaen av undertegnede. En femmer fordi dens trådrike, lagdelte intrige har både en vilje til og en klar underbygging av det troverdige, tross det dunkle, tross den mentale klaustrofobien, tross angsten. Disse momentene spisser og understreker i høy grad det fengslende ved romanen.

Romanens person — og miljøtegning (også forholdet mellom etterforskerne) har den samme våkne bevisstheten i henhold til det troverdige. Gjennom sine setninger og setningenes opp - og utbygging, makter Unni Lindell nok en gang å skape mareritt av det hverdagslige, å skape skiftende lag av uhygge i norske familier, norske nabolag, norske bydeler.

Og: Hun makter også å bake inn en tikkende og stigende ytre kriminal - og spenningsspiral. I så måte følger hun den britiske forfatteren Graham Greens tese: Kjed aldri leseren. Det gjør heller aldri Unni Lindell. Ikke vent til ferien med "Djevelkysset" - ta den med på jobben!