— Jeg har bodd seksten år i Aust-Agder, så jeg er tilnærmet sørlending. Derfor har dette blitt veldig personlige sanger, sier Ketil Bjørnstad.
Han sitter ved miksepulten i Kongshavn studio med Ole Paus ved sin side. Sammen har de spilt inn Bjørnstads «Frolandia» denne uken, en samling med sanger som opprinnelig var et bestillingsverk til Froland kommune. Etter planen skulle verket fremføres i oktober i fjor, men pengene strakk ikke til og konsertene ble avlyst. Prosjektet så ut til å bli en fiasko.
— Jeg så skipet synke og ringte Ole i fortvilelse. For jeg følte virkelig at dette er noe av det viktigste jeg har gjort i karrieren. Ole sa umiddelbart ja til å være med i studio og gjøre det til et plateprosjekt, sier Bjørnstad.
Nære venner
Det er 44 år og fire måneder siden de to møttes for første gang, på en hybel i Eckersbergsgate i Oslo. Bjørnstad var 19, Paus var fire år eldre og jobbet med å tonesette dikt av Hans Børli.
— Ketil kom til hybelen min og sa «du er et geni, kan vi være venner?» humrer Paus.
— Jeg limte meg på ham, jeg var nærmest en «stalker», erkjenner Bjørnstad.
Siden har de vært nære venner, og gjort en rekke plateprosjekter sammen. Paus trakk seg riktignok tilbake fra platebransjen med trippelalbumet «Avslutningen» i 2013, men gjesteopptredener er lov, og på Bjørnstads Froland-prosjekt står han svært sentralt.
Ukjent terreng
Lydtekniker Roald Råsberg spiller to av de innspilte låtene for Fædrelandsvennen. En motsang til Ulf Lundells «Öppna landskap» som heter «Innlandet» og en sorgtung og mektig gravsang om matematikeren Niels Henrik Abel, som døde på Froland verk som 26-åring i 1829. Og det er ingen grunn til å legge skjul på at Paus' tilstedeværelse er total. Han fremfører sangene som om han har ventet på dem hele livet.
— Det er ingen som kjenner meg så godt som Ketil, både menneskelig og kunstnerisk. Han vet hvordan han kan bruke meg, jeg er et instrument i hans univers. At jeg kan gå inn et så ukjent terreng som indre Agder, kjenne meg igjen, ta historiene til meg og gjøre dem til mine, det forteller at han er en stor kunstner, sier Paus
For selv om sangene er knyttet opp mot Froland og indre Agder, så understreker Bjørnstad at innholdet er universelt.
— Man skal ikke la seg forlede av stedsnavn. Prøysen skrev om Ringsaker og Furnes, det var universelt, Erik Bye sang om «Vestafor Son», det var det samme. Det er ikke snakk om å binde seg opp bare til Froland, sier pianisten, som bodde på Sandøya i Tvedestrand fram til 1991. ## Verdensklasse
Studioet til Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch i Kongshavn har huset en rekke fremtredende norske artister, og Bjørnstad sier han er «rystet over hvor bra det er».
— Det er et studio i verdensklasse, og jeg har vært i en del studioer. Jeg har aldri hatt en finere produksjon, det er en utrolig atmosfære her, både kreativt, menneskelig og teknisk. Det er gode rom å være i, et miksebord som lyder fantastisk og en lydtekniker jeg ikke har opplevd maken til, sier han.
Annbjørg Lien spiller nøkkelharpe og hardingfele på plata, og omtales av Bjørnstad som «juvelen i kronen». Paus sier han har vært fan av Lien og Rasch i flere år - ikke minst sangen «Kom heim».
— Jeg hørte den mens jeg kjørte bil over Jotunheimen, og jeg måtte stoppe og grine etterpå. Det er noe av det vakreste og mest gripende jeg har hørt. Og jeg griner ikke ofte, jeg grein ikke engang på «Hver gang vi møtes»....
Nærhet
Stemningen i studio på innspillingens siste dag er vennskapelig kranglete. De to hovedpersonene avvæpner hverandres komplimenter. Bjørnstad sier Paus er en av våre fremste vokalister. Paus fnyser. Bjørnstad insisterer. Annbjørg Lien slår fast at det er en stor ære å få spille sammen med de to veteranene
— Det er en ordentlig nærhet i formidlingen til Ole, en kommunikasjon du blir satt helt ut av. Alt blir tatt på alvor av denne gjengen, det er veldig inspirerende å være med på, sier hun.
Og har Ole Paus begynt å angre på at han sluttet som plateartist, etter en uke i Kongshavn?
— Hvis jeg kan slutte å lage plater på denne måten, så er det ingen problem, smiler Paus. Men konstaterer nok en gang at det virkelig er over for hans del. Han vil imidlertid fortsette å skrive sanger og spille dem for folk
— Jeg har lagt opp som plateartist, det står jeg ved. Bransjen er blitt noe annet enn den var da jeg begynte, noe jeg ikke vil være en del av. Men jeg er ikke ferdig med å skape, sier han.