Min merkeligste kinoopplevelse i fjor, var da en kamerat og jeg gikk for å se «20,000 Days on Earth». Det var på premieredagen, filmen hadde fått gode anmeldelser over alt og handlet om den i Norge svært populære Nick Cave. For å være sikre på å få plass, hadde vi forhåndskjøpt billetter. Stor var derfor overraskelsen da det viste seg at vi fikk hele salen for oss selv. Ikke en kjeft hadde møtt opp. Folk vet ikke sitt eget beste, sa kameraten min og jeg til hverandre, der vi breiet oss over to— tre seter hver. Men, OK, kinotilbudet er stort og mange av de virkelige perlene drukner i alt styret rundt «blockbusterne». Her er derfor noen andre filmer du ikke fikk med deg og jeg ikke fikk plass til på årsbestelisten min.
Islandske «Om hester og menn» - en håndfull skrøner om kloke hester og dumme menn - anbefales for voksne publikummere med sans for ramsalt humor. Sarte hestevenner bør derimot nærme seg med forsiktighet.
To japanske filmer av den stillfarne sorten skiller seg ut. «Som far, så sønn» handler om to barn som ble forbyttet etter fødselen, og stiller noen helt grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være menneske. «Fortellingen om prinsesse Kaguya» er et must for alle som vet å sette pris på klassisk animasjon og god, gammeldags eventyrfortelling.
I «Gjenforeningen» tar den svenske kunstneren Anna Odell et oppgjør med de som mobbet henne på skolen. Filmen er like original og kompleks som den er vanskelig å glemme.
Britiske «Sightseers» - om en ferietur som utarter til seriemord - var årets svarteste, mest kyniske komedie. Den fikk meg til å le mer eller mindre mot min vilje. «Nebraska» tar turen gjennom USAs ødsligste bakevjer. Der finner den humor og tragedie i jakten på en milliongevinst som aldri har eksistert. Også polske «Ida» er en «road movie». Den unge nonnen Ida får fromhet og tro satt på prøve i en ualminnelig vakkert fotografert film.
Årets beste actionrulle var britisk-indonesiske «The Raid 2». Med sine mange, lange og virtoust regisserte kampsportsekvenser, må dette være den mest brutale filmen som noen gang er blitt vist på Kristiansand kino.
Av de mindre norske produksjonene, står «Mot naturen» igjen som den mest minneverdige. Én mann, ett fjell, 1000 tanker - ingen film trenger egentlig mer.