Det er et interessant stykke nybrottsarbeid å prøve å kartlegge et fenomen som det har vært taust rundt. Lykkesøkere og fattigfolk fra Norge reiste ut i hopetall, gjennom flere utvandringsbølger, for å bli en del av den amerikanske lykken og veksten. Fra Sørlandet også, mange fra Sørlandet. Fra smågårder og matroshjem, fra sultne fiskerstuer og fra store søskenflokker med lite utmark og få kyr.

På slektsgården hvor jeg kommer fra er det, som sikkert på mange, mange andre gårder på Sørlandet, amerikabrev. De ligger gulnet og sirlige pakket sammen og bærer med seg beretninger om liv som ble prøvd levd i Amerika. I New York. Ikke langt unna Ørkenen Sur. Det er brev som forteller om lengsler, håp om gode tider, trygge inntekter og pent utkomme, om helse, om nye barn som er kommet og gamle slektninger som er gått bort. De forteller om matvarepriser og utvalget, den forteller om nye og nyttige oppfinnelser. Om hverdagsliv, men også om hvor nær de hele tiden lever de store spørsmål. Liv og død. Rikdom eller fattigdom. Det er brev som forteller, uten å skrive det rett ut, hvilken skakelse det er i et menneskeliv å bryte opp, rive seg løs, starte på nytt. Om å begynne å bygge i løse luften. Mange amerikabrev handler om hvor stort og fantastisk det er når man lykkes. Og ikke et ord om når man ikke gjør det. Ikke et ord. 600 skandinaver på det meste, de fleste nordmenn, bodde på den gamle søppelfyllingen i havneområdet Red Hook i New York. Først i jordhuler, siden i mer avanserte plankeinnretninger. Sjømenn og havnearbeidere som ikke klarte å skaffe hyre eller arbeid når USA nærmet seg finanskrisen i 1929. Det store børskrakket som førte til nød, sult, undergang. Og utstrakt, destruktiv alkoholisme. Tresprit. En sjømannspastor som drev med diakoni for de skipbrudne døpte området til Ørkenen Sur, med henvisning til israelittenes vandring gjennom ørkenen.

Eksilet, flyktningtilværelsen, har alltid i historien vært et rom det har kommet mye god kunst av. Antagelig fordi det er et rom med mye menneskelig og eksistensiell smerte. Det er et rom for spørsmål og erkjennelser. En tilstand løsrevet fra alt som holder et menneske fast, og hvor bare kjernen står igjen. Hva består den av?

Ørkenen Surs mest kjente alkoholiker var Magnus Wolf Larsen fra Larvik. Han gjorde det godt. Han vant amerikansk amatørmesterskap i boksing i 1921. Men trespriten tok livet av ham. Ti år senere døde han i det motsatte av den amerikanske drømmen.