— Jeg har tenkt mye på det å bli satt inn, å sitte innestengt. Det må være et helvete, sier Even Rasmussen.
— Det er absurd, mener Jørn-Bjørn Fuller-Gee.
De to skuespillerne har akkurat blitt "løslatt" etter frivillig å ha latt seg låse inne på glattcella på Kristiansand politistasjon. Den frivillige fengslingen er en del av forberedelsene til "Edderkoppkvinnens kyss", som har premiere på Kilden 24. januar. Der spiller de to forfulgte menn som havner i samme fengselscelle. Rasmussen en marxist som gløder for revolusjonen, Fuller-Gee en mann som føler seg som en kvinne.
Behandlet likt
Hovedrolleinnehaverne ble plassert på hver sin glattcelle i kjelleren på Kristiansand politistasjon. På cellene, som er et lite, hvitt og sterilt rom på snaue seks kvadratmeter, finnes det en madrass, et kjellervindu med matt glass som man ikke kan se ut av og et simpelt avtrede i det ene hjørnet. Arrestforvarer Adnan Gerzic behandlet Kilden-skuespillerne på lik linje med de andre arrestantene i den tiden de "satt inne".
— I teaterverden dikter man seg inn i en virkelighet man ikke har erfaring fra. Vi tenkte dette kunne hjelpe dem til å tro på omstendighetene og komme mye nærmere den reelle erfaringen. De får kjenne hvordan det er å bli "kledd naken", det vil gjøre det lettere å identifisere seg med hvordan det er å bli frihetsberøvet, sier teatersjef Ingrid Forthun, som har regi på det som er en av Kildens storsatsinger denne vinteren.
— Man blir umyndiggjort
Da Rasmussen og Fuller-Gee ble satt i arresten, var de utvitende om hvor lenge de måtte bli sittende. Skuespillerne måtte gjennom de vanlige rutinene ved fengsling, som blant annet innebærer full kroppsvisitasjon og å bli strippet for private eiendeler.
— Det er viktig å erfare det å miste kontrollen. Tiden opphører og man blir umyndiggjort, sier Rasmussen etter å ha sluppet ut fra celle fem.
— Når jeg ser det fra min karakters perspektiv, så tenker jeg at lysten til å fortelle en historie som kan ta meg ut av dette rommet er veldig sterk, sier Fuller-Gee, som ligger på en blå plastmadrass på celle åtte.
Preget ved løslatelse
Drøye to timer etter innsettelse var det tid for løslatelse, og Fædrelandsvennen var de første som slapp inn på arrestantenes celler. De to skuespillerne var tydelig preget, og svarene de ga bar preg av hva de hadde gjennomgått. Noen minutter senere utdypet de opplevelsen.
— Det var veldig vanskelig å vite hvordan jeg ville reagere. Men når jeg kom inn, så var det bang, og så gikk døra igjen. Først turte jeg ikke å ta på noen ting. Etter hvert ble jeg liggende å se på skriften på veggen, og fantaserte om hva som har skjedd og hvem de er, de som har sittet her før, sier Fuller-Gee.
— Da jeg ble låst inn, la jeg meg ned for en middagslur og tenkte "dette er ingen sak". Men etter hvert måtte jeg få tiden til å gå, og da tenkte jeg manus. Jeg prøvde å tenke på rollekarakteren min, sier Rasmussen.
- Bare tøtsjet overflaten
Advokatene Svein Kjetil Stallemo og Sveinung Søndervik Johnsen vet hvor stor belastning et opphold på glattcella kan være. De mener skuespillerne burde sittet lenger.— Når de bare har sittet der et par timer, har de bare tøtsjet overflaten av den belastningen det er, sier advokat Svein Kjetil Stallemo.
— Klientene sier det er noe av det verste de har opplevd, legger advokat Sveinung Søndervik Johnsen til.
Han forteller at flere klienter har innrømmet at de har løyet i politiavhør fordi de visste at de da ville slippe ut av arresten.— Det er et tankekors at mange har gitt gale forklaringer for å komme ut fortest mulig, sier Johnsen.
— Å holdes i arrest på glattcelle er noe av det mest inngripende staten kan gjøre mot en borger, sier Stallemo, og gir honnør til skuespillerne for å utsette seg for dette.