Vi velter oss formelig i egg når det er påske. Spiser vi dem ikke, maler vi dem i alle regnbuens farger, eller vi stapper enorme pappversjoner fulle av godteri.

Veldig få reflekterer imidlertid over legenden om at påskeharen skulle være den skyldige egglegger, for er nå ikke haren et pattedyr? En kjapp sjekk viser at det kun er maurpinnsvinene og nebbdyrene som legger egg blant pattedyrene, dersom man godtar en relativt romslig definisjon av ordet pattedyr.

Svaret får vi kanskje når vi går til legendens kjerne. Den hedenske vår og fruktbarhetsgudinnen Eostre skal ha vært opphav til det engelske navnet for påske, Easter.

Middelalderhistorikeren Bede , som det dessverre er for sent å få et intervju med, skriver at Eostre noen ganger ble avbildet med et harehode. I en av historiene om gudinnen skal hun ha skapt om en fugl til en kanin for å underholde barn, og denne nyskapningen la så straks noen egg i vakre farger som Eostre gav barna.

Påskeeggene kan således sees på som et fruktbarhetssymbol. Og påskeharen er tydeligvis ikke noe vanlig pattedyr.

I stjernebildet Lepus , eller "haren", kan de som har fantasien i orden lene seg til forklaringen som gresk mytologi tilbyr:

En fugl ble omgjort til en hare, slik at han lettere kunne gjemme seg fra jegeren Orion. (På stjernehimmelen: Lepus ligger rett nedenfor Orion og Orions belte, udødeliggjort for ikke-astronomer av Sverre Anker Ousdal i filmen av samme navn).

Lepus savnet å legge egg, og fikk dermed dispensasjon til å gjøre dette en gang i året. Du gjettet riktig: I påsken.

Vel.

Uansett hvordan nå dette mysteriet har seg rent astro-biologisk-mytisk sett, er det jo koselig å male påskeegg. Og kanskje enda koseligere med alt godteriet.

Fvn.no følger påskeharen for deg.

Verken Bede, Eostre, Sverre Anker Ousdal eller påskeharen selv var tilgjengelig for kommentar da denne artikkelen gikk i trykken.