Minor Majority er overøst med ros for sine tre første album. Det blir ikke mindre denne gangen. De er i ferd med å vokse på seg et virkelig stort publikum. For dette er gullutgaven av hva vi elsker i dette landet: Sakte melankolske sanger i moll. Pål Angelskår synger med unorsk selvsikkerhet. En vibrerende nerve gir varme til hans dempede stemme. Den er som skapt for de velformulerte sangene han skriver om egenrådige jenter, gjerne rock'n'roll-jenter: «Alison hit #1 in the start of september and by christmas she was already singing about other boys». Likevel er det melodisnekkeren Angelskår som imponerer aller mest. Låtene er helstøpte, og nikker et par ganger til Neil Young. Versene bygger opp og refrengene slipper løs, samtidig som de unngår å bli opplagte. En låt som «Supergirl» er direkte avhengighetsskapende. Bandet hans holder igjen og satser på seier gjennom god smak. Særlig er bruken av Katherine Benedicte Skaugs bratsj og fiolin lekker.

ASBJØRN BAKKE

MINOR MAJORITY

Reasons To Hang Around

Big Dipper