KRISTIANSAND : 87 år gamle Hjalmar Christensen fra Fevik i Grimstad har skrevet en sterk og personlig bok om sine unge år i Moskva. Boka som nylig ble lansert på Stiftelsen Arkivet, er en dramatisk beretning om oppveksten til en gutt med russisk mor og norsk far under bolsjevikenes terrorregime.

Hjalmar Christensen vokste opp i Moskva på 1920— og 30-tallet, og er en del av 1900-tallets dramatiske historie med to verdenskriger og kommunismens og nazismens vekst og fall. Som ung mann deltok han også som frivillig i Vinterkrigen i Finland, og da han returnerte til Norge, møtte han en ny front.

Boka har fått tittelen «I tiden mellom to laviner», nemlig den russiske revolusjon og den andre verdenskrig. Hjalmar Christensens familie hørte til «De hvite» under borgerkrigen i Sovjetunionen. Deportasjoner av nære familiemedlemmer, skolens indoktrinering, riving av kirkene, bolignøden i Moskva og hungersnøden på landsbygda preget hans liv og hans oppfatning av «det kommunistiske eksperiment».

Forfatterens far var norsk journalist i Moskva og giftet seg med sin Masja. Paret flyttet til St. Petersburg hvor faren, Thomas Christensen, ble presse-attasjé ved den norske ambassaden. I 1918 flyktet de fra pest og bolsjeviker til Norge hvor Hjalmar Christensen ble født samme året. Fire år senere ble foreldrene skilt, og forfatterens russiskfødte mor tok med seg sine tre barn og reiste tilbake til Moskva - der Hjalmar Christensen blant annet opplevde at desperate bønder på vei til sin deportasjon, tigger brød fra hans bestemor.

Christensen er utdannet diplomingeniør, og mot slutten av et langt arbeidsliv, ble han i 1979 ansatt som lektor i elektrofag på A.I.D. i Grimstad. Sju år senere ble han pensjonist, og noen av pensjonistårene på Fevik har han brukt til å skrive ned erindringene om egne barne- og ungdomsår. Han har fått god hjelp av tidligere varaordfører i Kristiansand, Harald Sødal, til å få utgitt manuskriptet i bokform ved hjelp av Stiftelsen Arkivet og Agderposten.

Boka har et forord av Hans-Wilhelm Steinfeld, som betegner minnene fra Moskva-årene som både fortryllende og skremmende lesning: «Fortryllende fordi minnene gjengis på så troverdig russisk vis, skremmende fordi gutten først vender hjem til Norge i 1932, - like før den store terror setter inn». I et annet forord, skrevet av Aslak Brekke, direktør ved Stiftelsen Arkivet, heter det at enkeltmenneskers opplevelser er et supplement til de objektive fakta og de tørre tall.

Det er så avgjort beretningen til Hjalmar Christensen.