Seansen i «Britain's got talent» begynner med at Susan Boyle begynner å fjolle og danse og gjøre de rareste ting.
Talentbøddel Simon Cowell ser ut som han ikke vet riktig helt hvor han skal gjemme seg.
Så begynner 48-åringen fra Skottland å synge. «Cry Me a River» fra Les Miserables.
Det går to sekunder. Så bryter hele salen ut i voldsom og spontan jubel. Simon Cowell og de andre dommerne ser svimeslått ut. Og sånn fortsetter det, til Boyles kraftfulle stemme ebber ut.
Ukysset
The Scotsman skriver i dag om 48-åringen som bor alene med sin ti år gamle katt, som sier hun aldri har blitt kysset og og som har blitt mobbet og hundset hele livet. I går fikk hun en revansj de aller, aller fleste bare kan drømme om.— Det er bare på gøy. Jeg elsker å synge. Det holder meg gående, sier hun til The Scotsman.
Dommer Pier Morgan kaller henne den største overraskelsen i løpet av de tre årene talentshowet har rullet over britiske tv-skjermer.
En lamslått Cowell nøyde seg med beskrivelsen «en liten tiger». Hakkekylling
Boyle tar det hele med hele stoisk ro.
— Jeg gleder meg til å se opptaket selv, selv om jeg nok kommer til å være veldig kritisk. Men uansett, det er nå bare underholdning.
Naboer forteller om hvordan Susan Boyle har blitt bøllet med av barna i gaten – siden hun bor alene med sin katt «Pebbles».
— Men hvem ler nå, sier en av dem.
Og tilføyer:
— Susan har en fantastisk stemme og er virkelig en flott person. Jeg er ikke overrasket over at hun gjør det så bra. Hun når nok finalen – og kanskje vinner hun den, også. Hun sier at ertingen ikke plager henne, men det gjør den nok. Og nå håper vi den stanser.
48-åringen er for tiden uten arbeid. Hun skulle bli skuespiller på 90-tallet, men avbrøt studiene for at å seg av sin syke mor.
Det høres nesten ut som en film. Og hvem husker vel ikke Paul Potts?
Hva synes du om Sarah Boyle? Si din mening her.