Denne filmen markedsføres i Norge som en "Drama/komedie". At noen våger å kalle dette en komedie, er å håne publikum. Fordi om det i filmen blir fremsagt en del vittigheter, mest fra barn og ungdom, gjør ikke det filmen til en komedie, like lite som en trafikkulykke er en komedie, selv om noen lager vitser om det. Det er et drama, men ikke et drama med de store, larmende følelsesutbrudd eller de store, dramatiske armbevegelsene.

Det er et drama i det lille formatet, i den personlige sfæren som heter "Familie". George Clooney spiller en velberget advokat, Matt King, med ekte hawaiisk blod i årene, riktignok langt tilbake i slekten. Selve Livet kolliderer med ham da hans kone blir liggende i koma etter en båtraceulykke. Han har to døtre, den spontane, 10-årige Scottie og den 17-årige, opprørske Alexandra. Det er moren som virkelig har tatt seg av de to, han har vært opptatt på jobb.

Så skal han oppdage at hans kone har vært alvorlig og langvarig utro og det er hans eldste datter som forteller ham det. Det var årsaken til at mor og datter var i dyp krangel, datteren bor på pensjonatskole og har nærmest nektet å se moren. Samtidig skal Matt King, på sin store families vegne, ta en avgjørelse om å selge eller beholde store landområder som har vært i slektens eie i flere generasjoner.

Og så viser det seg at hustruen/moren har en klausul i sitt eget testament om at hvis en slik situasjon oppstår, som nå har oppstått, skal hun kobles fra respiratoren om vitale funksjoner slutter å virke. Med andre ord: Hun vil dø i løpet av kort tid.

Et slikt sujett kan meget lett bli sentimentalt og kulørt. Det gjør det ikke i Alexander Paynes hender. Payne er mannen bak to markante og interessante amerikanske filmer, "About Schmidt" (2002) og "Sideways" (2004). Hans regi besitter en klar og myndig ro og han balanserer følelser med hårfin kløkt og med anstendighet, iblant er det lov å bruke et slikt uttrykk. Han viser følelser, ja, men det blir aldri føleri. Han viser medfølelse, men det blir ikke dryppende sentimentalt.

George Clooney viser — igjen - at han er mer enn et kjekt utseende: Han er en kunstner, som gir troverdig form til Matt Kings vifte av motstridende følelser da den ene sannhet etter den andre åpenbarer seg for ham.

Tirsdag ble han fullt fortjent nominert til Oscar-pris for beste hovedrolle, samtidig som filmen fikk Oscar-nominasjoner for blant annet beste film og beste regi.