Romanen om den kongelige automobilklubben i Kairo før siste verdenskrig er både fornøyelig og alvorlig. Den gir et lite smigrende bilde av den britiske kolonimakten og dens spyttslikkere i den øvre delen av det egyptiske statshierarkiet. Samtidig gir den et innblikk i vanlige egypteres liv under det fremmede åket. Her skildres tilværelsen med stor menneskelighet og stigende spenningskurve, slik at romanen etter hvert blir en skikkelig sidevender. Alaa Al aAwany er tannlege , men med Yacoubian-bygningen (2007) fikk han en brakdebut som forfatter. Romanen var hentet fra årene under Mubarak-regimet, som han stiftet en grasrotbevegelse mot. Han er omstridt og er flere ganger blitt angrepet. I Paris holdt han nylig på å bli drept av demonstranter. Der er klare revolusjonære undertoner i bøkene hans.
Mobilklubben er forbeholdt utlendinger. Det er utenkelig at egyptere skulle være på samme nivå som okkupantene, her som i samfunnet ellers. Den øverste sjef for den kongelige automobilklubben er Mr. Wright, en mann som aldri kunne drømme om like godt betalt hjemme i England. Derfor er han bundet til et liv i et land og en kultur han forakter, en skikkelig rasist som aldri unnlater å minne det lokale tjenerskapet om deres plass nederst ved bordet. Tjenerskapet ledes av Kou, en skikkelig plageånd de frykter, men også deres «far». Han levendegjør tvetydigheten ved tyranniet.
Datteren til Hr. Wright dukker opp i en organisasjon som arbeider for å kaste ut britene, ledet av kongens fetter. Det mangler ikke på dramatikk da romanen nærmer seg slutten og et uventet utfall.
Om jeg skulle ha noen innvending, måtte det være et par kapitler i begynnelsen som omhandler Karl Benz’ og hans oppfinnelse av bilen. Selv om dette er en bok der en fasjonabel og intrigefylt automobilklubb er omdreiningspunkt, virker skildringen av bilens tilblivelse noe malplassert. Ellers er dette eksotiske lukter, lyder, kjærlighet og krangler, ekteskap og skilsmisser, livet på godt og vondt i slott og smug. Høyst lesverdig.