KRISTIANSAND: «Kvitekråkas song. Eit gorrlaust makkverk» er den fulle og hele tittel på Terje Dragseths siste diktsamling. Den lanseres i Oslo i dag. Samtidig lanserer Tiden Norsk Forlag også en ny bok av Dragseths yngre kollega, Gaute Heivoll fra Finsland. «Fest for sørlendinger» kaller forlaget arrangementet på utestedet Spasibar i kveld. I den nye boka går Terje Dragseth nye veier. Etter tolv bøker på bokmål er bygutten fra Kristiansand plutselig blitt nynorskbruker. Men det er ikke noe alminnelig skolenynorsk heller. Tekstene har sterke innslag av dialekt, for eksempel skriver han «e» for er, «he» for har, «a» for av, og bruker flertallsformer uten r, som i «fleire kviste» for kvistar. I tillegg har han innslag av ord som minner mest om gammelnorsk, som når redsle blir «hræzle», gjennomsiktig blir «ginnomsiktig», himmelriket blir «himinriki».— Jeg ser på dette som en forskning i klangmoduler. Det lyriske språket jeg opererer i er klangmoduler også. Og da egner nynorsk seg veldig godt. Men det måtte modnes dette, jeg har ikke våget å skrive på nynorsk før nå, sier Terje Dragseth. Han henviser til alle de «bautaene» som har gått foran, blant andre Paal-Helge Haugen som han sier har betydd mye for hans eget forfatterskap- I denne boken beveger jeg meg fra disse klangbunnene av nynorsk, norrønt og fra folkemusikken, og opp til dagens rap og hip-hop. Denne boka har kostet meg store anstrengelser. Det ligger mye håndverk bak.- Denne tittelen{hellip}?- Kvitekråka, ho er i alle fall kvit i auga. Ho er en del av mange. «Jeg» er samtidig på innsiden og på utsiden av denne kråka, en klassisk kunstnerrolle i samtiden. Kråka sitter ikke i eiketreet, der ho burde sitte, ho sitter i ospetreet - som skjelver. Osp lager vi fyrstikker av, det er ild og revolusjon. Samtidig er ospa treet som Jesus ble korsfestet på. Jesus er også revolusjon - for meg.- Men «gorrlaust makkverk»?- Gorrlaust er setesdalsuttrykket for trollstemt, slik de stemmer fela i Sordølen. Gorrlaust er det trolske, det er djevelen. Og det må med, skal det bli kunst av det. Og «makkverk» er det motsatte av mesterverk. Samtidig har du hentydningen til det ormspiste, forklarer han. - Hvorfor skriver du på nynorsk?- Bokmål representerer en veldig konformitet. Jeg ville ta tilbake kraften i språket. Bokmålet har mistet kraft. Nynorsk har en organisk kraft i seg, det er liv i nynorsken. Og kraften i språket trenger Dragseth for å rette motangrep mot de som angriper kunsten. - Det skjer et attakk mot kunsten fra diverse institusjoner som vil etablere entreprenørskap i kunsten. HiA og Cultiva for eksempel, de fatter ikke at kunstens betydning overhodet kommer av at den er autonom. De får aldri oss til å jobbe som entreprenører, selv om de prøver og bruker masse penger på det. Men de diskuterer aldri vår lønn. Det er tross alt vi som leverer varene, sier Dragseth engasjert.- Det primære spørsmålet om hva kunst er, har de aldri stilt. Det er så tragisk med Cultiva at de ikke fatter dette. Grunnlaget for Cultiva - å skape næring og arbeidsplasser - er helt feil. Det er trist og tragisk, i alle fall foreløpig. Men ok, jeg skal være med på å gi dem mer tid. Det er disse som vil ta det siste autonome området i verden, kunsten, det er disse vi slåss mot. «Vi er krigarar og berre vi veit kven, siterer han fra boka. - Er ikke dette litt overdrevent, litt sånn paranoid, rett og slett?- Nei, det er nøktern registrering. De prøver å devaluere oss ved å si at vi er kritiske, og dermed negative. Men vi er mange som strever med å stå imot, og vi må bare holde ut. Nå fikk jo Pinter Nobelprisen. Den fikk han vel fordi han har holdt ut, sier Terje Dragseth. Og den som undres kan jo bare lese boka og se.