Bengt Calmeyer:

Hundreårsromanen. Vitner

Roman

Aschehoug Andre bind av Bengt Calmeyers bredt anlagte romantrilogi, om vårt århundre og nordmenns liv, foreligger nå. En frittstående oppfølger av "Mennesker" fra 1997 som kan leses uten at man har hatt første bind i hendene. Boka starter med et klassedrap utenfor den gamle borgen østraat ved århundreskiftet og slutter i Stavanger i l997 med en vanlig forbrytelse i våre dager: en oljedirektør blir arrestert etter økonomiske misligheter. Mellom disse innslagene får leseren ni andre historier med hendelser i vårt århundre som bakgrunn. De spennende månedene i 1905, da man gikk i angst for krig med Sverige, streikene i første del av århundret som kunne føre til vold og død, forbuds— og smuglertid, Nasjonal Samling og Quislings fremmarsj, sivilmotstand under krigen og den politiske oppfinnsomhet som ble utnyttet og tatt i bruk av begge hold i kampen ved EF-avstemningen i 1972 er noe av det Calmeyer beretter om. For å få en viss kontinuitet i stoffet lar Calmeyer en person fra en historie dukke opp i en annen, eller hans eller hennes etterkommere opptrer på arenaen. Til eksempel Sigvart Dalen. Vi møter han først som niåring i 1905 på en husmannsplass ved svenskegrensa, der han spent følger sin fars, sersjantens, operasjoner. Så på nytt i 1940, da er Sigvart gift med storbonden datter og arving og trukket med inn i det ledende NS-miljøet. Senere treffer vi Sigvarts datter som journalist nordpå og ivrig EF-motstander og hans barnebarn, gift med den siktede oljedirektøren. Og flere linjer mellom personer og miljøer og år vil nok dukke fram når alle tre bind foreligger. Bengt Calmeyer er en kunnskapsrik forfatter med god innsikt i begivenheter som har passert i det tyvende århundret, og hans mangeårige bakgrunn som journalist har lært ham å trekke fram det essensielle i en hendelse. Med få linjer risser han opp og belyser en situasjon, og leseren skjønner straks hva det dreier seg om. Som et eksempel kan trekkes fram det han skriver om krigsseilerens etterkrigsskjebne. Ved de lange hopp gjennom århundret kommer ikke alltid personene klart fram; de blir figurer i et spill. Men enkelte ganger får da personene kjøtt og blod, og de blir levende for leseren, slik at vi ser fram til å møte dem, eller deres etterkommere, i et nytt bind. Og la meg legge til at Calmeyers hundreårsroman gir godt utbytte til den som ønsker å vite litt om det som har hendt land og folk i århundret vi nå går ut av. Rolf Langstrøm