Først ses det gjennom Tommy. Han er av valg seksuelt avholdende, selv om han har kjæreste, de har vært sammen i tre år. Dypest sett er han avholdende for å hedre og ære sin far. Faren var prest og døde da Tommy var helt liten. Forteller moren hans{hellip} Hun på sin side er ustabil og følelsesengasjert. Tommys halvsøster er farget.

Filmens konflikter utvides og fortellerstrukturen omfatter, etter hvert, også Tommys kjæreste, som blir hans ex-kjæreste, hennes venninne, en oppdukkende jente som beiler til Tommy, Tommys venn Ahmed med muslimsk bakgrunn, han skriver noveller til magasinet Lek, men lengter egentlig dypt etter Den sanne kjærligheten. Og Tommys lillesøster som moren lyver for, for å «skåne» henne.

Filmen er uttegnet som komedie, men bunnplaten og holdningen er alvorlig. Filmen kjennes ærlig, og det slik at du kjenner sol i ansiktet. Ærlig følt, ærlig tenkt, hele dens mål, mening og retning er ærlig. Dette er en debutfilm. Og det er forbløffende. For filmen fremstår som et sikkert verk. En film der både det tekstlige og det visuelle smelter homogent sammen, det billedlige har overhodet ikke har preg av debutantens nøling, utprøving, overlessing, hull. Istedet viser Ove Raymond Gyldenås seg som klar, bevisst, finessefull uten å være affektert, lekelysten uten å henfalle til dårlige manérer. Og selve historien er fortalt med lydhørt alvor, samtidig med skarpe sideblikk på det ironiske, det komiske og situasjoners muligheter for å bli grensesprengende og dermed utvide filmens vesen.

Selv om filmen fortellemessig iblant strekkes ut i ekstremiteter, selv om enkelte scener er over i det surreralistiske, selv om mennesker og forhold iblant settes på spissen, føles tonen, rytmen, pulsen og selve følelsene ekte som din egen pust. Og skuespillerne makter å gi ledig liv til sine personers styrke, svakhet, frykt og fryd. Vi ønsker velkommen en moderne og original regissør/forfatter i norsk film. Navnet er Ove Raymond Gyldenås.

Norge 2005

Regi og manus: Ove Raymond Gyldenås

Skuespillere: Eirik Evjen, Anine Eckhoff, Mehran Iqbal, Linn Skåber