KRISTIANSAND: — Det kommer mye dritt til jul. Veldig mye dritt, sier Einar Guldvog Staalesen.

Hvilken film gir deg julestemning? Si din mening under.

NRK-filmkritikeren fra Flekkefjord har akkurat snakket varmt om «Polarekspressen», som et positivt unntak blant mange dårlige amerikanske julefilmer. Men han er ikke udelt begeistret for norsk film heller.

— Norske «Pittbullterje» bryter med julenisseidyllen. Der er julenissen en stakkarslig og fordrukken fyr i Atle Antonsens skikkelse. Dette er en kopi av en amerikansk trend vi har sett i et par år, med filmer som «Bad Santa», hvor fordrukne og jævlige nisser snyter unger.

Usselt

Og den typen filmer synes ikke Guldvog Staalesen noe særlig om.

— Vi har fått et kommersielt foretak som baserer seg på at man er disponert for jul. Julen brukes rått kommersielt for å lage noe annerledes: - noe som baser seg på det voldelige og det usle.

«Noen av de styggeste og mest betenkelige filmene som er laget», kaller han de første «Alene Hjemme»-filmene. Der blir åtte år gamle Kevin etterlatt alene i huset før jul, og bruker førjulstida på å sette opp feller for voksne småskurker som vil bryte seg inn.

— Den første «Alene Hjemme»-filmen var en ny trend i seg selv, der barn blir action-helter. Men hadde barn gjort mot voksne det han gjør i filmen, hadde de dødd tolv ganger, understreker filmkritikeren.

Slemmere

Han mener julen på film generelt blir mindre og mindre snill, og er sikker på at foreldre som tok med seg barn eller barnebarn på «Tomten är far till alla barnen» i 1999, fikk seg en overraskelse.

— Det høres jo snilt ut, men i dette tilfellet har tomten knullet alle mødrene i et nabolag, sier Guldvog Staalesen.

Men noen ganger, finner selv en dreven filmkritiker gull blant gråstein.

— Den franske filmen «God jul», som kom i fjor, var sterk. Den var pietetsfullt laget om julefeiring i skyttergravene under 1. verdenskrig. Det er en nydelig film, forsikrer han.

Ekte følelser

— Men når man ser film som yrke, er det fremdeles mulig å bli rørt og få julestemning av en film?

— Jeg er ekstra oppmerksom på hva som er ekte følelser. I julefilm ser man det kanskje tydeligere enn i andre filmer. Det er utrolig mye føleri, som kanskje irriterer en som sitter og analyserer. Vi leser lyd, bilder og klipping, og ser lett forskjell på dramaturgi og ekte følelser, som i «God jul», sier kritikeren.

Tradisjon

Like fullt er det én julefilmtradisjon Guldvog Staalesen gjerne opprettholder.

— Jeg vil gjerne se «Grevinnen og hovmesteren» på lille julaften. Jeg synes det er greit at verden ikke har forandret seg mer enn at vi tar den der om og om igjen. Nå ligger underholdningen i å beregne de gangene han ikke snubler, røper filmeksperten.