**«The Huntsman: Winter's War»

USA 2016

Action/drama/eventyr/fantasy

Regi: Cedric Nicolas-Troyan

Manus: Evan Spiliotopoulos, Craig Mazin, Evan Daugherty

Skuespillere: Charlize Theron, Chris Hemsworth, Jessica Chastain, Emily Blunt, Sam Claflin

Aldersgrense: 12 år**

«Snow White and the Huntsman» fra 2012 fortalte historien om Snøhvit (Kristen Stewart) og den onde dronningen Ravenna (Charlize Theron), og om hvordan Snøhvit med hjelp av Eric the Huntsman (Chris Hemsworth) overvant dronningen. I oppfølgeren «The Huntsman: Winter’s War», får vi historien om hva som skjedde både før, og etter det slaget. Og det er mer enn én overraskelse på lur.

Historien starter med å vise Ravenna, som lenge har overtatt kongedømmer ved hjelp av sin mørke magi, mens hennes søster Freya (Emily Blunt) har stått ved hennes side. Søsteren er imidlertid ikke interessert i verken makt eller magi, men et grusomt svik som tar livet av hennes nyfødte datter, forandrer henne til en fryktet isdronning. Hun vil utrydde verden for kjærlighet, og stjeler barn fra deres familier for å bygge seg en hær.

Uten å røpe noe mer kan jeg si at filmen er actionfylt, spennende, og ved hjelp av fire små dverger, er den også ganske morsom til tider. Det er ting jeg kunne ha pirket på når det gjelder unødvendig mange ulike dialekter, som ikke alltid uttales like bra, og et par glipper i historien i forhold til den første filmen. Men jeg henger meg ikke opp i detaljer, for totalt sett er filmen rett og slett en svært underholdende, vellaget, velspilt og visuelt vakker eventyrfilm.

Terningkast 5

Anmeldt av Cathrine Sordal.

Med Gud som skjold

**«El Club»

CHILE 2015

Drama

Regi: Pablo Larrain

Manus: Daniel Villalobos, Guillermo Calderon, Pablo Larrain

Skuespillere: Roberto Farías, Antonia Zegers, Alfredo Castro, Alejandro Goic, Alejandro Sieveking, Jaime Vadell, Marcelo Alonso, Francisco Reyes.

Aldersgrense: 15 år**

Den prisvinnende og samfunnsengasjerte chilenske regissøren Pablo Larrain («No»), har laget nok en prisvinnende film, om et tabubelagt og viktig tema.

På en finurlig måte, som nesten grenser mot det satiriske, skildrer han historien om fire prester og en nonne, som på grunn av sine handlinger, er utstøtt av kirken. Handlingene, som overgrep mot barn, er kriminelle og samtlige burde vært buret inne. I stedet lever de et ganske så behagelig liv sammen i et lite hus ved havet.

Fra kirkens side handler det om å håndtere et problem uten å sette kirken i et dårlig lys, og meningen er at de skal gjøre bot for sine handlinger. Problemet er bare at de ikke ser på seg selv som kriminelle, og føler egentlig ikke de har gjort noe galt. Når et tidligere offer plutselig står på dørstokken, truer det imidlertid idyllen.

Temaet er velkjent, men måten det skildres på i «El Club» tilfører likevel ny innsikt. Skuespillerne er fantastiske og får frem flere dimensjoner ved karakterene de spiller. Filmen gir oss også et skremmende innblikk i hvor lett grusomme handlinger kan rettferdiggjøres i et sykt sinn, og med Gud som skjold. Stemningen som settes av både landskap og filmens gråbrune koloritt, er også med på å forsterke følelsen av at noe er skikkelig råttent.

Terningkast 5

Anmeldt av Cathrine Sordal

Antonsen i særklasse

**«Grand Hotel»

DRAMA/KOMEDIE

Norge 2016

Regi: Arild Fröhlich

Manus: Megan Gallagher

Skuespillere: Atle Antonsen, Vera Vitali, Håkon Bøhmer, Gard Eidsvold, Arthur Berning, Tone Mostraum, Lars Jørgensen. Aldersgrense: Tillatt for alle**

Den tungt alkoholiserte forfatteren Axel Farstad (Atle Antonsen) sjekker inn på Oslos mest fornemme hotell. Der skal han enten fullføre en ny roman eller drikke seg i hjel. I resepsjonen står alenemoren Hannah (Vera Vitali), i gangene løper hennes 10 år gamle sønn. Lille Noah (Håkon Bøhmer), som har Tourettes og ikke trives på SFO, trenger en barnevakt.

Vi skjønner hvor vendepunktene i dette trekantdramaet vil komme så snart karakterene er blitt introdusert for oss. Men selv om plottet er av den lett gjenkjennelige sorten, har regissør Arild Fröhlich ("Fatso") og manusforfatter Megan Gallagher (som tidligere har jobbet på amerikanske produksjoner av kaliberet "Evig solskinn i et plettfritt sinn") klart å tilføre det nok varme til at vi etter hvert skal bry oss en god del om disse menneskene. Det er dessuten en fornøyelse å se Atle Antonsen – her med dressen og frisyren til Ari Behn – tilføre sin patenterte grinebiterfigur flere hittil ukjente lag av menneskelighet.

"Grand Hotel" blir markedsført som en komedie og en "feelgood"-film. Den fikk aldri undertegnede til å le høyt, men jeg humret til gjengjeld ofte. Og jeg forlot kinosalen med akkurat den riktige følelsen av oppstemthet.

Terningkast 4

Anmeldt av Roy Søbstad.

Du er en drapsmaskin

Russiskproduserte "Hardcore", hvor du ser hele handlingen gjennom øynene til hovedpersonen, må være noe nær den ultimate actionfilmen. Foto: Filmweb

**«Hardcore»

Action/Sci-fi

USA/Russland 2015

Regi: Ilya Naishuller

Manus: Ilya Naishuller

Skuespillere: Sharlto Copley, Danila Kozlovsky, Haley Bennett, Andrey Dementiev, Dasha Charusha, Sveta Ustinova, Tim Roth Aldersgrense: 15 år**

Vil du ha bank? På kino er denne engelsktalende russiske produksjonen det nærmeste du kommer.

Som om den var et skytespill i førsteperson, ser du hele filmen gjennom øynene til kyborgen Henry. Han lar deg løpe, kjøre, slåss, skyte, klatre opp husfasader, hoppe ut av fly, bli operert på, gå på bordell og drepe utallige ansiktsløse skurker. Tempoet er hektisk inntil det epilepsifremkallende og lydsporet er en eneste lang megamiks av popklassikere og benharde technobeats. Voldsbruken er dessuten ekstrem. Sporadiske innslag av sort, absurd humor – som sekvensen hvor noen kloner plutselig bryter ut i "I've Got You Under My Skin" – er de eneste pusterommene du får i løpet av det 96 minutter lange sansebombardementet. At målet er å redde din kone Estelle fra superskurken Akan, føles aldri viktigere enn selve adrenalinrushet. "Hardcore" er så fysisk en filmopplevelse kan bli i 2016. Og, ja, det må antakelig en overstimulert tenåringshjerne til for ikke å bli utmattet. 40-åringer vil neppe sitte igjen med annet enn migrene. Men du kan si hva du vil: Skal det først være actionfilm, må dette være noe nær siste ord i saken. Alt annet – "Mad Max: Fury Road" inkludert – fremstår tamt i forhold.

Terningkast 4

Anmeldt av Roy Søbstad.

Fikk du med deg forrige ukes filmanmeldelser?