Hvordan responderer musikere fra andre kulturer på tradisjonsmusikk fra Setesdal? Og hva skjer når deres tolkninger av stev— og slåttetradisjonen via teknologi og videoinstallasjoner finner veien tilbake til Sørlandet?

- En ære

Det er det professor i rytmisk musikk og prosjektleder Bjørn Ole Rasch, og stipendiat og assisterende prosjektleder Ingolv Haaland nå skal prøve å finne svaret på. I august setter de i gang sitt forskningsprosjekt på verdensmusikk. Prosjektet har en kostnadsramme på over fem millioner kroner. 2,3 millioner av disse kronene kommer fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er en av de største tildelingene Fakultet for kunstfag ved UiA noen sinne har fått.

— Det er en ære for UiA, og en stor ære for institutt for rytmisk musikk, sier Bjørn Ole Rasch om tildelingen.

Verdensmusikk

— Men hva er egentlig verdensmusikk?

— Alle har et forhold til Beatles. De var med på å definere verdensmusikken. Beatles var på en ferie i India og fikk høre noen spille sitar, og ville bruke det i sin musikk. Ingen av dem kunne spille sitar, og fikk derfor noen som kunne det til å gjøre det for dem. Utover 60- og 70-tallet utviklet verdensmusikken seg, og man dannet seg en tanke om hvordan musikk oppstår, forklarer Rasch.

Bred erfaring

Akkurat som Beatles tolket elementer av indisk folkemusikk inn sin vestlige musikk, skal setesdalsmusikken bli gjenstand for tolkning utenfra. Rasch og Haaland har arbeidet mye med verdensmusikk og har store internasjonale nettverk i ryggen.Rasch utgav i 2012 den Spelemann-nominerte «Khoom Loy» sammen med Annbjørg Lien, og Haaland har i flere år arbeidet med musikalske prosjekter i Sørøst-Asia og Midtøsten.

— Selve blodåren i prosjektet er Agder. Vi skal gjøre et dypdykk i setesdalsmusikken, sende den ut i verden og få en reaksjon på det. Når noen har tolket musikken vil den bli sendt hjem igjen, og så skal norske musikere reagere på disse tolkningene, forklarer Rasch.

— Fordelen med at vi har jobbet med dette før er at vi kjenner de kulturene vi møter. Vi må ha gjensidig respekt for det vi alle driver med, påpeker Ingolv Haaland.

- Vet det blir bra

Foreløpig har Rasch og Haaland involvert rundt 25 musikere fra ulike kanter av verden. Ved hjelp av teknologi som et portabelt studio, Skype og Dropbox kan stev og slåtter spres både til Afrika, Asia og Midt-Østen. I tillegg må Rasch og Haaland reise til en del av musikerne. Fra Norge skal blant annet Annbjørg Lien og Kirsten Bråten Berg representere den norske tradisjonsmusikken.

Prosjektet har en tidsramme på 2,5 år. I løpet av denne tiden skal det produseres konserter, cd-er og dvd-er, samt en større forskningsartikkel. Den anerkjente videokunstneren Jeremy Welsh skal dokumentere det hele gjennom en videoinstallasjon.

— Dette er et prosjekt der utøverne står i sentrum. Vi kan ikke si sikkert hva det vil resultere i, men vi vet at det blir bra, sier Bjørn Ole Rasch og Ingolv Haaland.