KRISTIANSAND: — Else Marie er her nok. Hun er i oss alle. Jeg hadde et mål om å få gitt ut boka mens hun levde, men slik gikk det ikke, sier forfatter Janne Kathrine Leithe der hun står omgitt av gratulanter på Agder Kunstnersenter.
Lørdag formiddag var rundt 100 kulturnotabiliteter, kulturinteresserte og kulturfunksjonærer trykket sammen til trengsel idet boka "Levd liv, vevd liv" om Else Marie Jakobsen og hennes kunst ble lansert.
Kunstneren selv døde for bare en måned siden, 85 år gammel, og rakk altså ikke å oppleve utgivelsen.
Hjertesaker
"Levd liv, vevd liv" inneholder en mengde bilder av kunstnerens billedtepper, alle fotografert av Kjartan Bjelland som begynte dette arbeidet allerede på 1980-tallet. Kapitlene tar for seg emner Else Marie Jakobsen var opptatt av, som det å verne gammel trehusbebyggelse, ytringsfrihet, likestilling, menneskeverd, tro, landskapet, kulturarven, kunstpolitikk og glemte og underkjente helter.
Forfatteren var naturlig nok tilfreds med frammøtet:— Det er på grunn av Else Marie de er her, ikke på grunn av meg, sier hun beskjedent idet avtroppende biskop Olav Skjevesland er først i køen av alle som vil ha forfatterens signatur i sitt eksemplar av boka.
Unikt menneske
Det var i siste liten Leithe fikk gjennomført arbeidet med boka, som har blitt til gjennom mange timers personlige samtaler.
— Det var først i mars 2012 jeg første gang møtte Else Marie, og samtalene begynte i april, sier Leithe.
— Jeg møter nok aldri et slikt menneske som henne igjen. Hun ga meg en god opplæring i meningsfylt liv, og jeg tror nok hun styrte meg mer enn jeg var klar over i hvordan boka skulle bli. Dette er blitt hennes bok, sier Leithe.
Norges største
— Det var en ting Else Marie var veldig opptatt av, og det var at folk skal se teppene hennes og ikke bare bilder av dem. Jeg vil oppfordre dere alle til å reise rundt og se dem der de henger i kirker og offentlige bygninger. Dra for eksempel og se "Den røde tråd" på Universitetet i Bergen. Det er Norges største billedvev, og når du har sett den skjønner du ikke helt hva du har vært med på, sa Leithe til forsamlingen.
Før dette holdt Harald Sødal (KrF) fra kulturstyret et inspirert åpningsinnlegg hvor han blant annet fortalte om den gangen Else Marie Jakobsen som bystyrepolitiker klarte å forhindre en "arkitektonisk katastrofe". Det skjedde etter at Fædrelandsvennens bygg brant ned i 1972, og tegningene av det nye bygget ble forelagt politikerne. Alle syntes tegningen av tidsriktige søyler og sylindere var fin, men ikke Else Marie Jakobsen (KrF) på bakerste benk.— Helt aleine klarte hun å snu hele bystyret, og vi sendte tegningen tilbake til arkitekten. Resultatet er den bygningen dere ser der i dag, sa Sødal.
— "Gråt min elskede kvadraturen", sa Else Marie Jakobsen. Og jeg er redd hun kan gråte der hun er nå også hvis hun ser hvordan her blir. Tenk bare på den kolossen som har kommet opp borte på hjørnet der, sa Sødal og pekte mot Markensgate.
Forsamlingen humret. Det gjorde kanskje Else Marie Jakobsen dersom hun fulgte med fra det hinsidige.