Ideen er god. Man skal reise debatter ingen andre bryr seg om, man skal dykke inn i saker som ingen andre tar i, bringe fram stemmer som ikke blir hørt, snakke om meningsminoriteter, motstrømsfolk, de undertrykte og stemmeløse. Men — det er av og til en grunn til at noen stemmer ikke blir hørt. Det kan være at de ikke er interessante. Relevante. Aktuelle. At debattene er for outrerte. For små. Eller at diskusjonen for lengst er avgått ved døden. Protestfestivalen er ikke avgått ved døden og nå ønskes det en ny giv. Et nytt styre skal revitalisere organisering, økonomi og fristille lederen til å fokusere mer på program og profil.
Og det er kanskje verd en ny sjanse? Egentlig er jo Protestfestivalen en god ide. En flere dagers debattfest med aktører som ellers ikke går igjen på landet nettsteder, som ikke stadig gjester Dagsnytt 18 eller møter til utspørring hos TV2. En festival som er litt motstrøms, som begjærlig tar tak i tabuer andre skyr. Et korreks til det politiske korrekte, til all tenking som bare går på autopilot og et utropstegn til en samfunnsutvikling som går så fort at det er vanskelig å henge med å få oversikt over alle problemstillinger som burde vært reist på veien.
Men det er en vanskelig balansegang å være motstrøms, men samtidig interessant. Og debatter, som er svært farget av Svein Inge Olsens eget politiske ståsted og bitre livserfaringer, er kanskje ikke aktuelle og relevante for et veldig bredt publikum. Borgerlønn. Fedre som kommer til kort ved barnefordeling, for 'nte gang. Homofiles rett til å gifte seg i kirken. Abortsaken. Feminisme.
Det har fremstått som en konservativ-nostalgisk-kristen-antiliberal festival som reiser de samme små krangelene om igjen og om igjen. Og publikum har glimret med sitt fravær. En og annen kjendis har dukket opp, senest Bob Geldof, og hvorfor de gjør det er ikke godt å si. Det er lettere for festivalen å få kred fra folk utenbys, enn fra egne bysbarn. Det kan nok hende at det er mangel på kunnskap, like mye som en sørlandsk aversjon mot debatt og diskusjon.
De eneste debattene som garantert trekker publikum på festivalen er de som diskuterer religion og kristendom. Og det er jo et paradoks. For Protestfestivalen skulle vel bevege Sørlandet? Men dette viser vel at alt er ved det gamle og at Protestfestivalen med sitt konservative utgangspunkt nesten heller har vært med på å sementere Sørlandet.
Her er mye å gå på . Ideen er god. Gjennomføringen hittil dårlig.