Maggie (Diana Silvers) flytter fra California sammen med sin nyskilte mor (Juliette Lewis) til byen moren vokste opp i. Det er ikke verdens navle, og det eneste å gjøre der er å kjøre rundt og prøve å få tak i alkohol.
Maggie blir raskt venner med en gjeng fra skolen som inviterer henne med. Men først må de skaffe drikkevarer. De får ikke napp før Sue Ann (Octavia Spencer) kommer forbi. Søte, snille, litt dumme Sue Anne som ikke bare tilbyr å kjøpe sprit til dem, men sier de kan bruke kjelleren hennes som festested. De må bare love å ikke gå opp i andre etasje.
Filmen er som en slags ungdomsversjon av «Misery», men mens Kathy Bates ga meg årevis med mareritt, klarer Octavia Spencer aldri helt å få meg til å grøsse. Jeg syntes nesten for synd på henne til å bli redd. Regissør Tate Taylor («Winter’s Bone») utnytter heller ikke skrekkfaktoren godt nok. Mye av det skumle hastes forbi og mangler skikkelig oppbygging, og selv om den kun varer i litt over en og en halv time føles den til tider langtrukken.