Erstatter M.I.A: Ida Maria dropper å bli lærer i Nigeria, og tar turen til Hove i stedet. Foto: Amund Hestsveen

ARENDAL: — Jeg kunne kanskje ha blitt lærer i Nigeria, undrer norsk pops nye wondergirl, Ida Maria (23), og myser ut mot måkene på Hovestranda. Men hun henter seg inn.

— Jeg satser alt på å kunne overleve som musiker. Det er farlig å gå rundt og ha en plan B, tror jeg. Jeg har ikke noen plan B, hamrer Ida Maria fast.

Inn fra sidelinja

Det ser ikke ut som hun trenger det, heller.

Plan A går så det griner om dagen. Nesna-jenta med elgitaren som er kjent for å skrense scenelangs på knærne vant Zoom urørt i 2006 og urørtkonkurransen 2007 med sangen «Oh My God». Hun vant Alarmprisen i fjor, spilte på by:Larm, Quart og Øya, og i år seiler hun inn på Hovefestivalen.

Da Hove skulle fylle det sorte hullet etter at M.I.A. meldte avbud, ble Ida Maria ringt opp.

— Jeg er en enormt stor fan av M.I.A. Det er den artisten jeg har absolutt mest respekt for på hele kloden, så det føles litt rart å skulle være her i stedet for henne, innrømmer Ida Maria, som har bodd i Stockholm de siste par årene.

Der skriver musikk sammen med sitt svenske band, som hun også har med seg til Hovefestivalen.

- Gud så kult

Med ett høres det et smutt i havet rett bak oss. Ida Maria avbryter sine egne tanker og river et mentalt tak i journalisten og trommisen Olle.

— Gud så kult. Ho stuper rett ned. Ida Maria peker og er imponert over en fugl som stuper stilrent ned i vannet.

— Hum.

Dama som alle medier spår en skarp karriere, vipper avslappa på stolen, og fortsetter å snakke om musikk.

— Jeg hører gjerne på min egen musikk. Jeg har laget ganske slitesterke låter. Én ting er å stå på scenen og la seg rive med, det er som å kaste seg på en vill hest. En annen ting er en innspilling, det er et frossent produkt, fanget i sekundet.

Du lever virkelig for å spille musikk?

— Mm. Det er øyeblikket. Du har makta der og da, i dét sekundet, poengterer den kritikerroste gitardama. Men hun vegrer seg mot å kalle musikken for "sin".

— Man kan ikke eie musikk. Det er jo musikk i alt som omgir oss. Det er musikk i det aggregatet der borte, musikk i havet.

Spritflaska til Dass

Ida Maria Børli Sivertsen er født og delvis oppvokst på Nesna i Nordland, men har også bodd syv år i Trondheim.

— Jeg har vokst opp med Petter Dass og salmesang. Har til og med holdt i spritflaska til Petter Dass! Det er mye himmel og helvete i oppveksten min, ler hun.

— De finnes der i bakgrunnen, salmene. Jeg har jo minst en tre-fire sanger der Gud er med. Og selv om "Oh My God" neppe er en direkte tapning av Petter Dass, har det preget henne.

— Jeg tror jeg begynte å synge da jeg var syv. På vei hjem fra skolen gikk jeg hver dag og nynna og sang sånn: "nanana nana na". Hun slipper ut noen myke strofer over sandstranda.

Så ble det til små sanger som overlevde skoleveien og ble med henne opp trappa hjemme.

"Oppdaget" som syvåring

I trappeoppgangen bodde gamle fru Gussiaas, og hun hørte vesle Ida Maria komme trampende hjem fra skolen.

— Ho søng så fint, sa fru Gussiaas til moren.

- Så da ble du oppdaget?

— Ja. Jeg ble vel det. Men jeg begynte ikke å skrive sanger før jeg var 19. — Kommer sangene fortsatt på sånn "traske hjem fra skolen"-modus?

— Jepp. Men det går så mange melodia tapt. Her om dagen gikk æ og nynna på et dritbra hook, og så dukka en annen låt opp. Og der var det vekk. Mitt hook.

— Det kommer vel tilbake.

— Næh. Det er borte. Men det kommer nok et nytt.

Glad i pop

Ida Maria kjører en tydelig pop-profil. Vi lurer på om hun får lov til å "gjøre sin egen greie" av plateselskapet.

— Æ synes det e artig med pop. I motsetning til om jeg skulle drevet med frijazz får jeg sjansen til å nå litt bredere, og jeg liker å få folk til å bli litt happy. Men det er min musikk som slipper ut av krana, det er derfor jeg har venta så lenge med å befatte meg med et plateselskap.

- Hva tenker du om "favorittstempelet" du har fått, og alle som spår deg en lysende karriere på popstjernehimmelen?

— Fy f... det kan dem stå for sjøl. Jeg lager ikke musikk for listeplasseringer. Sier Ida Maria. Og skuler skjelmsk over solbrillekantene på utkikk etter flere gøyale måker i vannkanten.

Lager ikke musikk for listeplasseringer. Ida Maria sammen med trommis Olle på Hove. Foto: Amund Hestsveen