Avslutningsfilmen for Den norske filmfestivalen i Haugesund, «Rottenetter», har etter visningen torsdag fått mye pepper for lyden. Flere anmeldere har ment at lyden står mye eller delvis i veien for filmen, og at deler av dialogen derfor er vanskelig tilgjengelig.
Dette har skapt diskusjonen om hvorvidt Filmfestivalen har for gammelt og dårlig utstyr i kinosalene.
– Filmkritikerne bør være så rutinerte at de stiller spørsmål ved om det er lyden i filmen eller visningsforholdene som er dårlige, når de reagerer så kraftig. Det er salen her som er problemet. Ikke filmen, sier filmens regissør, Arild Østin Ommundsen.
– Dette er en kompleks problemstilling. Jeg så ikke filmen i Haugesund, men vet fra før at både Festiviteten og Edda1 har dårlige visningsforhold, sier Gisle Tveito, som er ansvarlig for lyden i «Rottenetter».
Filmfestivalen er den virkelig store filmbegivenheten i Norge, og det må kunne stilles noen krav til visningsforholdene i Haugesund, mener Tveito.
– Best på alt
– Filmfestivalen burde være best på alt. Det burde ikke være 15 år gammelt utstyr som ikke lenger er i bruk i vanlig filmproduksjon. Jeg har sett filmen i forskjellige kinoer i Oslo, og der lyder den utrolig fett, sier Tveito.
Burde hatt bedre lyd
– Er det ikke kritisk å legge Filmfestivalen, den største norske filmhappeningen, til et sted med gamle, kinoer som ikke er optimale når det gjelder lydformidling?
– Den diskusjonen er ikke min. Lyden i Edda kino er ikke dårlig, sier teknisk ansvarlig for Filmfestivalen, Rolv Gjestland.
– Man burde kanskje hatt noe bedre lyd der, innrømmer han likevel.
– Ikke perfekt
– Det er ikke en perfekt kinosal. Men den er ikke dårlig. De fleste kinosalene i Norge er dårligere, det må filmskapere forholde seg til, sier Rolv Gjestland.
Han ønsker imidlertid at det kan komme noe godt ut av denne kritikken.
– Jeg blir gjerne med på å gjøre kinosalene i Haugesund bedre, sier Gjestland.
– God sal
– Slik vi opplever Edda kino er det en veldig akseptabel og god kino. Jeg er ingen lydekspert, men jeg har sett et hundretalls filmer der, også norske, og dette er første gangen at vi får den type tilbakemedling. Jeg må innrømme at jeg synes dette blir veldig rart å forholde seg til, for vi har gjennom mange år vist alle norske filmer der, og der er ingen som har prøvd å skylde på forholdene i Edda når de har fått dårlig kritikk, sier filmfestivalsjef Gunnar Johan Løvvik.
Festvalsjefen innrømmer likevel det er mulig å bedre på forholdene.
– Film er lyd og bilde, og vi må selvsagt tilby filmskaperne maksimale forhold, og utifra tidligere tilbakemeldinger mener jeg Edda1 har rimelig gode forhold. Så får vi se om vi kan gjøre det enda bedre. Vi lytter til de innspillene som kommer nå, og vi skal selvfølgelig følge dette opp, lover Løvvik.
Glad
— Edda 1 er en av landets beste kinosaler, men vi kan nok finne svakheter med lydanlegget. Lydfolk får aldri lyden perfekt. Jeg er ikke noen lydspesialist, jeg har snakket med vår lydspesialist som sier at selvfølgelig kan lydfolk høre forskjell, men vanlige folk hører bare marginale forskjeller. Dette kan fort bli en lydakademisk diskusjon for folk med lydører, mener filmfestsjef Løvvik.
Han er uansett glad for å ha avsluttet festivalen med «Rottenetter».
– Jeg var både stolt og glad for å kunne avslutte festivalen med en stavangerfilm. Det er en flott gjeng som står bak denne filmen, sier festivalsjef Løvvik, og vil legge til at han håper filmen får et godt liv på norske kinoer.
– Vil vise filmen på ny
– Rottenetter ble prøvekjørt to ganger. Filmens produsenter godkjente salen, sier Løvvik.
Det bekrefter også Gjestland. Regissør Ommundsen mener det bare var snakk om en bildesjekk - og ikke en lydsjekk.
– Det har vært en teknisk sjekk. Produsenten er nå så fortvilet at han har sendt ut invitasjon til landets filmkritikere, og bedt dem se filmen på ny, under bedre forhold, sier Ommundsen.
I invitasjonen skriver han blant annet at « Med Sal 1 på Edda er vår teori at det muligens kan være en fasefeil i lydanlegget? Vår etterarbeidsprodusent så en teknisk visning av bildet på torsdag, men har antagelig ikke testet lyden (da den også er en digital kopi). Fasefeil er en enkel feil som kan oppstå, bare gjennom å koble to kabler om hverandre. Lydkarakteristikken på visningen (talekanalen overskygges av musikk-/effektkanalene, bass som havner i mellomtone i mono, og generell «etterklang» på lyder som skal være «tørre») kan tyde på dette. Vi vil arrangere en ny visning for kritikere, og håper virkelig at de vil ta seg tid til å høre. Om det er mulig å få noen nye kommentarer fra kritikerne vet vi ikke, men vi kan jo håpe at i det minste nettutgavene kan oppdateres. »
Bommet
– Jeg vil anta at de har brukt mye av lyden fra opptakene, hvor det også er bakgrunnsstøy. Og det gjør lyden vanskeligere å oppfatte. Det handler ikke om kinolyden. Når man får dårlige kritikker nytter det ikke å skylde på en gjennomsnittlig god kinosal. De må forholde seg til at filmen skal vises i vanlige norske kinosaler, sier Rolv Gjestland.
Men han innrømmer at han kunne tenke seg bedre forhold under Filmfestivalen.
— De må gjerne bruke litt ressurser på å forbedre kinosalene. Vi er kontinuerlig opptatt av at den tekniske biten skal være perfekt, og så langt mener vi den er perfekt med det utstyret vi har til rådighet. Edda 5 er topp moderne og er den nyeste salen. Stavangerdialekten ikke så lett å forstå, og når de snakker er det ofte andre lyder i bakgrunnen. Spesielt vanskelig blir det frekvensområdet som krasjer med der dialogen ligger, mener han.
- Norske filmer ikke dårlige
Gjestland understreker at dette ikke er et typisk norsk problem.
– Lyden på amerikanske filmer er ikke alltid bra den heller, men de er tekstet og derfor merker vi det ikke. Med engelsk teksting ville dette gått mye mye bedre, mener han.
– Komplekst
– Filmen har et komplekst lydbilde, og det kan være dialektiske utfrodringer, og replikker som har dårlig diksjon. For eksempel snakker Kristoffer Joner veldig fort, sier Tveito.
– Ja, vi har et komplekst lydbilde. Men filmen låter bra i en bra kino. Problemet ligger i salen i Haugesund. Ikke i filmen, sier Ommundsen.
– Det er leit sånn yrkesmessig, sier Tveito.
– Dette kunne vært en festdag, og så blir det ikke slik likevel. Det er ikke objektivitet ut og går her. Det er mange valg man må ta, og folks opplevelser av film er så forskjellig. Når man har en løs og ledig spillestil, er dette her noe av det man får på kjøpet. Unge vil gjenre koble dette til troverdighet, mens det kan bli utydelighet for andre.
– Respekt for Tveito
— Jeg skal ikke kritiskere verken Gisle Tveito eller filmen. Jeg har stor respekt for Gisle Tveito, og bruker ham ofte som foreleser fordi han er utrolig flink. Så det forundrer meg at dette ble slik, sier Gjestland.
Her ser du traileren til «Rottenetter»: