KRISTIANSAND: Jula nærmer seg. Samfunnsrefseren Ole Paus mener det er vår mest åndelige høytid.

— Jeg er så glad i budskapet, styret, presangene og lydene, men ikke alle lydene, sier Ole Paus til Fædrelandsvennen.

Etter en lang karriere som musiker og samfunnskritiker, er Ole Paus lei av å sparke. Nå liker han bedre å le og å omfavne. Bildet er tatt i Kilden i 2012. Foto: Jon Anders Skau

— Hvilke lyder da?

— "O helga natt" er en fantastisk sang, men jeg liker ikke lyden av innbilske tenorer og sopraner som skal synge noe jeg har hørt før, svarer Ole Paus med sin rustne stemme.

Skryter av Kristiansand

Lørdag spiller han i Kilden.

— Jeg har jo skrevet så skamløst mye, så det blir litt av alt, sier han om konserten.

Ole Paus skryter av Kristiansand. Det er en eventyrlig by. En forbausende by, der folk liker å gjøre ting selv.

- Føler du at du må skryte av byene du skal besøke?

— Nei, det er en del steder som jeg rett og slett lar være å snakke om. Men Kristiansand liker jeg. Om sommeren liker jeg å kjøre båt forbi Ulvøysund, men nå om vinteren er det noe annet. Da setter jeg pris på stillheten, svarer Paus.

Den aller siste platen

I år gav han ut sin aller siste plate, trippelalbumet "Avslutningen". Paus mener at det er den beste platen han har laget. Men nå blir det ikke flere. Nasjonaltrubaduren mener han har vokst fra en platebransje som satser mer på singler, og mindre på lengre verk. Nå føler han bare frihet.

— Jeg er redd for å bli en forfengelig, eldre mann som lager repetisjoner av seg selv. Når man blir eldre, blir man gjerne litt mindre kritisk til det man gjør.

- Hva skal du gjøre fremover da?

— Jeg klarer nok ikke å holde kjeft. Det er moro å sitte som en korrektur i ytterkanten, men det betyr ikke at jeg liker å plage folk. Jeg skal fremdeles skrive sanger, men nå kommer jeg bare til å spille dem på konserter. Jeg elsker dette livet, og jeg ønsker at konsertene mine skal bli bedre og bedre.

Lei av å sparke

Ole Paus har hatt en lang karriere, og han har blitt beskrevet som en satirisk og samfunnskritisk artist som senere har blitt mykere og mer poetisk. Paus mener selv at han fremdeles er den han var. Han har alltid hatt et livssyn. Men noe har likevel forandret seg.

— Da jeg var ung var jeg i krig med alle. Det var slitsomt og ensomt. Jeg ble det jeg skrev og gjorde. Men det er fryktelig kjedelig å stå og sparke. Derfor har jeg det mye bedre der jeg er nå. Det er jo så mye bedre å le og å omfavne.

- Solidariteten er borte

Men litt må han sparke allikevel. Paus er meget kritisk til hvordan asylbarna blir behandlet i Norge. Nylig deltok han på veldedighetskonserten til inntekt for ofrene på Filippinene. Det var fint å være med på. Få et glimt av den norske solidariteten, som Paus egentlig mener er borte.

— Vi har blitt så rike og vellykkede i dette landet, og det er så lite ettertanke at jeg tror at vi glemmer solidariteten. Vi så at den kom etter 22. juli, og vi ser den når katastrofer som den på Filippinene inntreffer. Men det tar ikke lang tid før kynismen er tilbake. Det er synd at det må en katastrofe til for at vi skal vise omtanke for hverandre.