Til det er å bemerke: Den ligner kun «Trainspotting» i regigrepene, begge har den samme kjappe, poengterte og tilsynelatende rastløse stilen. Og «Friends»?
«Friends» er ultraamerikansk i stilen og tonen, «Late Night Shopping» føles engelsk. Meget engelsk med den litt slitne formen og stilen, den rappe tonen, den «nær gata og dagen»-mentaliteten. Hele det mentale jordsmonnet føles britisk av i dag. Et jordsmonn av kafeer, varehus, trafikk, bingo, TV, bowling, etc.Det hele skur seg om fire individer et steds i tyveårene. De møtes, som et ritual eller en vane, det er somme tider vanskelig å si hva som er hva, vet du. De møtes på en kafé etter å ha jobbet kveldsskift. Den ene arbeider i telekommunikasjon, hvilket vil si han er en av stemmene du møter om du i Norge ringer 180. En annen setter varer på plass i et stort varemagasin. Tredjemann er sykehusportør. Den kvinnelige fjerdeparten sitter ved et samlebånd hele natten og foretar små bevegelser.De er svært forskjellige: En har som sport å sjekke opp damer. De to andre sliter med det som den kvinnelige parten karakteriserer som «Selve Guttegreia»: Angst i forhold til damer. Den første tør ikke gå til det skritt å finne ut om det virkelig er slutt mellom han og kjæresten. Den andre er en nøler overfor ei jente han virkelig er forelsket i. Dessuten lider han av hva han kaller «pornoreaksjoner». Hver gang han ser ei jente han liker, begynner han å få pornofilmdrømmer. Den kvinnelige delen er en slik en som er i stand til å gi gode råd til venner og bekjente, men som ikke helt takler sitt eget liv. Og som egentlig aldri tør åpne seg helt.Deres rappkjefta samtaler, deres krangler, deres betroelser, deres skittkasting, er egentlig ofte diskusjoner om moral, tro, håp. Dypest sett. Lytter en ordentlig til samtalene deres, forstår en det.
Og da de fire drar ut på en reise, for at en av dem skal få ordnet opp med den kjæresten han ikke vet om han har, settes moral, tro og håp ut i livet. Da endrer filmen behagelig litt kurs og hever seg opp ubesværet opp på et annet plan. Og alt ender, nei da, ikke i noen klar «happy ending», men i flere kanskje'er som det er godt mulig har nye håp i seg.Dette er hugd direkte ut av hverdagen i en engelsk by: Menneskene, språket, manérene, livssituasjonene, miljøet de svømmer rundt i. For den saks skyld: I en hvilken som helst skandinavisk by. Måten det blir oss servert på, de kjappe, lakoniske, poengterte regigrepene, gir filmen økt troverdighet, nærhet og appell. LATE NIGHT SHOPPING
England 2001
Regi: Saul Metzstein.
Skuespillere: Luke de Woolfson. James Lance. Kate Ahfield. Enzo Cilenti. Heike Makatsch. Sienna Guillory.