KRISTIANSAND: — Det er en tung beslutning, og jeg har brukt lang tid på å ta avgjørelsen, sier Berge til Fædrelandsvennen. Men nå er loddet kastet, styret er informert og en e-post er sendt ut til Kildens ansatte: Håkon Berge slutter.

— På et vis er det et skjebnevalg. Skal jeg gjøre noe mer og noe nytt i livet, må jeg gjøre det nå, sier komponisten Berge, som fyller 59 år i april. Da går også hans fireårige åremålsstilling som KSO-direktør ut, og til tross for oppfordringer fra Kildens styre og direktør om å fortsette, sier Berge nei.

Og det er det første Håkon Berge sier til offentligheten på et halvt år, for i hele høst har det vært stille fra den ellers så meningssterke og veltalende direktøren. Da sommeren var på sitt lyseste, gikk livet i svart, og langvarig sykemelding ble resultatet.

Imens har det sivet røyk ut fra ulmende konflikter bak bølgeveggen, men Berge vil ikke koble dette til verken sykemelding eller bestemmelse om å slutte.

— Etter 35 års intenst arbeid, tok jeg i sommer for første gang i mitt liv ut ferie etter ferieloven. Da slapp jeg guarden så langt ned at det var vanskelig å få den opp igjen. Jeg har jobbet som et svin i hele mitt liv, og har ingen andre å skylde på, sier KSOs avtroppende sjef.

Personalkonflikt

Han ønsker heller ikke å kommentere konflikten som ble synlig da KSOs sjefdirigent Rolf Gupta i november avleverte noen saftige uttalelser på Facebook som resulterte i avisoppslag og tilsvar fra Kildens ledere.

— I ettertid har jeg fått en veldig fin unnskyldning fra Rolf, presiserer han.

— Det er klart sånt er ubehagelig når det står på, og man som leder føler seg bastet og bundet og ikke kan ta til motmæle i det som er en personalkonflikt. For mitt vedkommende var det veldig uvant, men sett i forhold til alt det andre jeg har opplevd i årene som leder av KSO, er ikke dette noe som har tatt veldig mye tid, sier han.

For med vintersolen flommende ned over Kilden, er det de lyse sidene han har lyst til å snakke om nå. Da Håkon Berge tiltrådte i april 2009, var KSO er lite orkester med tilhold i Marvika, og direktøren er stolt over det han har oppnådd:

— Jeg fikk i oppdrag fra styret å sørge for at det som var premisset for Kilden, nemlig en fusjon med Agder Teater og Opera Sør, gikk i boks. Der føler jeg at jeg har spilt en avgjørende rolle, sier Berge.

Tallfestet suksess

Han kan også tallfeste sin innsats i både musikerstillinger og en formidabel publikumsoppslutning:

— Da jeg begynte, besto orkesteret av 48 musikere, hvorav tre i små prosentstillinger. I løpet av dette året vil vi være oppe i 70, og det er den mest enorme utbygging som har skjedd med et norsk orkester på så kort tid, fastslår han, og fortsetter:

— I 2009 registrerte vi 28.000 publikummere, i 2010 og 2011 passerte vi 50.000. Hva tallet er for 2012, vet jeg ikke riktig ennå, sier han.

Men det som er klart, er at 2012 ble året da Kristiansand Symfoniorkester flyttet inn i Kilden, og før tallene er brutt ned på de enkelte institusjonene, rapporteres det om totalt 205.000 besøkende.

— Vi anslo at det ville komme 100.000, og tok jo skrekkelig feil, smiler han.

Sammen med direktør Bentein Baardson, teatersjef Ingrid Forthun og Opera Sør-sjef Frøydis Lind har Berge ledet nybrottsarbeidet som det har vært å spleise sammen en helt ny organisasjon.

— Det har virkelig vært en av de kjekke tingene. At det har vært god kjemi mellom oss, har vært helt avgjørende, men jeg lover at det ikke har vært noen bønnemøter, forteller han

Berges baby

Men om det meste er avlet i fellesskap, er én radikal nyskapning Håkon Berges egen baby, nemlig Kilden Dialog.

Inspirert av liknende tiltak i England, har Kilden etablert prosjekter som inviterer inn nye grupper, både som deltakere og publikum:

— Det var fantastisk å se "Juleevangeliet" med symfoniorkesteret som kjerne, og med deltakelse fra seniorkoret Sølvstrupene, 50 elever fra Slettheia skole, og dukkeførere fra teatergruppen til Kirkens Bymisjon, sier han, og mener Dialog-prosjektene er viktige byggesteiner for Kildens fremtidige suksess.

— Er det ikke trist å slutte nå som dere akkurat har kommet i gang?

— Selvfølgelig! Det er kjempetrist! Men det hadde ikke vært trist hvis det ikke hadde vært kjekt å være her.

Men tilbake til direktørstolen kommer Håkon Berge ikke. For når han i februar er tilbake på halv tid, er det som musikalsk ansvarlig for musikalen "Evita", som får premiere i april.

— Instruktør Lisa Kent ba om å få meg med, og det har jeg fått lov til, sier han.

— Er ikke det problematisk når administrasjonen går inn i kunstneriske roller?

— De som vil lage problemer av det, får gjøre det. Men jeg skal altså ikke tilbake i administrasjonen.

Bor i Kristiansand

Hva den avtroppende direktøren skal gjøre med resten av sitt liv, er åpent akkurat nå.

— Før jeg begynte i Kilden, jobbet jeg med komposisjon og musikkproduksjon, og drømmen er å leve av det å være kunstner igjen, sier han.

Og det er slett ikke sikkert han flytter fra Kristiansand. For sammen med sin skuespiller- og sykepleierkone Lene Bragli, er han bosatt i Markens, og hun jobber både på sykehuset og for Kilden Dialog.

— Kanskje får du noen oppdrag for Kilden?

— Gjerne hvis det faller seg sånn, for jeg er kjempeglad i huset, og har fått fantastisk gode venner her. Men det blir ikke opp til meg, smiler han.

Når den vanligvis så frittalende Håkon Berge ser seg i bakspeilet, ser han også feil han har gjort:

— Men hvis man ikke har gjort feil, betyr det at man ikke har gjort noe i det hele tatt. Jeg har nok vært litt for utålmodig og rask på avtrekkeren, og det kan av og til ha gått litt for fort i svingene, medgir han.

Om tempoet nå blir roligere gjenstår å se:

— Det har vært en tung høst som jeg har lært mye av. Og til jul fikk jeg en fin bok som heter "Kunsten å dø", men som egentlig er en lærebok i å leve nå, sier Håkon Berge.

Og nevner i samme åndedrag hva hans barn har foreslått som gravskrift: "Her hviler Håkon Berge. Foreløpig."