Musikalen "Les Miserables" bygger på den franske forfatteren Victor Hugos roman "Les Miserables" – "De elendige". Romanen/musikalen forteller om straff-fangen Jean Valjean i Frankrike på 1800-tallet. Han har sittet i fengsel i 19 år da han løslates på prøve. Han opplever en barmhjertighetsgjerning, noe som får ham til å endre holdning til livet, til sine medmennesker: Han lærer å vise nåde. Han vender ikke tilbake til fengslet, men arbeider seg opp til fabrikkeier og borgermester.
Romanen og musikalen følger ham gjennom flere år, blant annet adopterer han Cosette, datter til en døende prostituert. Samtidig settes fokus på middelklassestudentene Marius og Enjolras og studentopprøret i Paris på 1800-tallet. Bak, som en nemesis, ruger fangevokteren Javert, en mann som tilsynelatende må være operert for medmenneskelighet.
Da musikalen hadde premiere på Barbican Centre i London i 1985, ble den utsatt for kritikerslakt. Siden er den blitt sett av over 60 millioner mennesker, fordelt på 42 land og 21 språk. I løpet av de siste seks årene er den blitt satt opp fem steder i Norge. Den spilles på 28. året i London, bare slått av Agatha Christies "Musefellen". Romanen er filmatisert flere ganger, blant annet av danske Bille August i en co-produksjon i 1998. (Anmeldelsen fortsetter under bildet)
I denne filmversjonen av musikalen er det gjort visse endringer sett i forhold til den opprinnelige musikalversjonen. Noen få sanger er kortet ned, noen linjer er forandret, noen scener er fortettet eller faktisk tilbakeført til romanens egentlige scenarioer. Men helheten er strålende og tilfredsstillende intakt.
Og: Dette er ikke en filmet musikal. Den står stødig som filmverk, slik: Vi får se tablåer som ikke kunne ha blitt bygget på en teaterscene. Vi opplever utendørsscener som et teater aldri kunne ha formidlet. Vi får både en bevegelighet, en utvidelse og en fortetning, blant annet i nærbilder av de syngende, noe som skaper en helt annerledes nærhet, iblant intimitet, som en teaterversjon aldri ville kunne formidlet.
En bør også ha for øye at de agerende her er skuespillere som synger, ikke sangere. Dermed er det lov å anføre at noen av stemmene er mer uttrykksfulle enn de er store. Men som typer er flere av skuespillere meget faste, i all sin fattige elendighet eller muskuløse edelhet eller autoritære nådeløshet. Først og fremst og sterkest australienerne Hugh Jackman som Jean Valjean og Russell Crowe som Javert.
Sum: Meget tilfredsstillende!