«Britiske kvinner er undervurderte,» sier Hakelius i forordet til «Ladies», og løfter ti utvalgte kvinner fram og gir dem både sjel og sjarm. I oppfølgeren til «Døde hvite menn» som skildret eksentriske britiske menn har Hakelius denne gang tatt for seg deres kvinnelige motstykker. Den svenske forfatteren forklarer de kuriøse TV-kokkene Two fat ladies’ suksess med at «damene ikke bare var to individer, men representanter for en utryddelsestruet samfunnsgruppe som mange kjente seg igjen og kanskje begynte å savne», og han har nok rett. Kokker som småprater om at «vegetarianere er fascister»; «hvorfor er de alltid så sure?»; «Det skyldes at de spiser feil. De ser forskrekkelige ut» mens de lager mat har vi for lite av.
Deborah, hertuginne av Devonshire, som var i teselskap med Hitler, var en handlekraftig dame. Hun uttalte om sin egen oppvekst at «selvmedlidenhet og selvtillit, som nå er hovedsak på skolen, var ikke tillatt». Hakelius skriver om klasser, om «kulturkrig» mellom tradisjon og radikalitet, om BBC, om ikke uvanlige ekteskap mellom fattige adelige britiske landeiere og rike amerikanske kvinner som traff hverandre gjennom ekteskapsannonser, og ikke minst om knivingen for å være blant «de 400» som på slutten av 1800-tallet utgjorde New Yorks åpenbare elite. Alle som var noe tilhørte «de 400», altså dem som var så heldig å bli invitert til en av New Yorks private ballsaler, og Hakelius skildrer personlighetene og intrigene bak. Historien om Mary Whitehouse griper, en av rebellene «som fant idealene sine i fortiden snarere enn i det fremtiden ser ut til å love». De utvalgte kvinnene er som de døde hvite menn ofte befriende politisk ukorrekte personligheter fra svunnen tid. Hakelius elsker å portrettere skikkelser som både fengsler og sjokkerer. Selv om det til tider blir for detaljerte beskrivelser av viderverdigheter, som likevel kan more lesere med over gjennomsnittlig anglofil interesse, blir boken aldri kjedelig. Hakelius kunnskap om samfunnsforhold og historie får også plass mellom linjene, og gjør boken vel så lærerik som underholdende. Jo, det er noe spesielt ved britiske kvinner. Det er det også ved Hakelius. Det forfatteren mener kjennetegner britiske kvinner kunne også beskrevet hans bøker: «en metodisk stahet, selvsagt behersket, en lett galskap». Med sin intelligente, vittige og skarpe penn har Hakelius igjen skapt en briljant bok. Likte du "Døde hvite" menn liker du garantert denne.