Dokumentar/Eksperimentell
Regi og manus: Unni Straume
Medvirkende: Petronella Barker, Bjørn Sundquist, Liv Ullmann, Lena Endre
Musikk: Nils Petter Molvær, Ole Paus
Norge 2014
Aldersgrense: Tillatt for alle
Egnethet: Voksen
Unni Straume var en profilert regissør på 90-tallet, men har ikke fått realisert noen av prosjektene sine siden «Musikk for bryllup og begravelser» i 2002. Denne timelange, vanskelig kategoriserbare filmen begynte med noe så prosaisk som at hun ville prøve ut et digitalt klippeprogram. For å ha noe å klippe i, lastet hun inn de gamle filmene sine. Snart oppdaget hun at scener fra forskjellige filmer snakket med hverandre. Og det som egentlig var en rent teknisk øvelse, ble til et eget prosjekt.
Undertegnede har ikke sett filmene som danner grunnlaget for «remake.me» — «Til en ukjent» (1990), «Avsporing» (1993), «Drømspel» (1994) og «Thranes metode» (1998) - men opplevde ikke det som et problem. Det filmen derimot krever av seeren, er åpenhet, tålmodighet og innlevelse. Men stiller du først med såpass, er sjansen stor for at Straumes personlige, assosierende bilderekker - reiser, tog og bil, vann, Vestlandet, barndom, mor og far, liv og død, Gud - vil finne resonnans også i ditt liv.
Dessuten er det fint i seg selv å se noe så søkende og poetisk som dette på kino i 2014. Som Pablo Picasso blir sitert på i åpningsbildene: «Alt dette snakket om å forstå... Hvem kan forstå fuglenes sang?».