Som vi stadig blir minnet om i bøker og den offentlige debatt, krigens skygger når ennå mange mennesker. De rammes med urette av forfedrenes synder og feilsteg, men skammer seg for å ta et frigjørende oppgjør. Filmarbeideren og musikeren Ketil Kern (f. 1954) våger spranget. Systematisk henter han frem fortidens spøkelser fra arkiver, aviser, gamle brev og egne opplevelser og bretter dem ut.

I 1923 kom den tyske filologen Günther Kern (1899 -1974) til Norge. Han bygde opp en språkskole og ble kjent som tysklæreren i NRK. Han traff sin norske kone i Tyskland, sammen ble de brennende nasjonalsosialister. Før krigen arbeidet han iherdig for å fremme nazistatens interesser i Norge. Mange mente han var spion. I 1941 oversatte han Mein Kampf til norsk. I 2001 er det et forlag som gir den ut på nytt. Ketil Kern sitter på rettighetene, og dermed må han ta standpunkt til utgivelsen. Saken fører ham inn i familiens dunkle fortid.

Günther Kern var en brysk far som oppdro sine barn i prøysisk år, med pisk. Sønnen Sølve Kern (1929-77) ble plassert i Unghirden. Sølve Kern, som hadde en fin karriere i norsk film og teater, innprentet i sønnen Ketil at det ikke skulle snakkes om fortiden. Det er åpenbart for Ketil Kern at fortielsen ble et onde som vokste og ødela samlivet til foreldrene og preget dem enkeltvis på en dyster måte. Faren var ustabil og voldelig, moren psykotisk i en periode.

Ketil Kern er hensynsløst ærlig når han beskriver sin egen oppvekst og sitt oppgjør med farfarens ideologi og farens fortielser. Det er brutalt, men jeg oppfatter det som han har gjennomgått en renselse når det hele er over.

Ved hjelp av rettsapparatet ble nyutgivelsen av Mein Kamp stoppet. Kern mener prinsipielt at ytringfriheten må omfatte også dette makkverket, men han vil ikke tillate at farfarens utgave kommer ut igjen. Den ble oversatt for å spre nazismens ondskap, som farfaren åpenbart trodde på til sin død. Günther Kern ble utvist i 1947 uten at det var reist tiltale mot ham.

Kern har skrevet en innholdsmessig sterk, men litt ujevn bok. Der er sider ved hans oppgjør som kunne vært utdypet noe mer. Uansett, selv om alle ikke kan ta et offentlig oppgjør med så stor ærlighet som Ketil Kern, bør han kunne inspirere til at flere våger å gå inn i familiens fortid, slik at sårene kan gro.