Regi: Lise I. Osvoll
Manus: Anne Elvedal, Lise I. Osvoll
Sensur: 7 år
Egnethet: Familie
Historien om Elias, redningsskøyten med de menneskelige egenskaper, var først en suksess som både tv-serie og som bøker. Senere kom alle salgsproduktene.
Den første filmen om Elias, ”Elias og kongeskipet”, ble en meget pen suksess, den ble faktisk sett av over 250 000. Redningsskøyta Elias er alltid positiv, hjelpsom, energisk, kreativ. Han holder til i fiskeværet Lunvik, sammen med Kjapp, Tråle, Fiskehandleren, Goliat og mange andre.
Denne gangen dreier det seg om fiskeripolitikk og skattejakt. Innbyggerne i Lunvik har lenge gledet seg til vinterfiske. Kystvakten har nemlig sagt at om ikke Lunvik kan vise til et virkelig godt resultat av årets vinterfiske, vil Lunvik måtte stenge.
Men se så: Et monstrum av et flytende fiskemottak, kalt Polarhavna, ligger lenger ute og truer Lunvik med den totale ruin. Polarhavna styres av forretningsbåten Polardronninga, en giftig og iskald søring, i tillegg kvinne. Hos henne arbeider den meget søte miniubåten Duppe.
Dermed er det lagt i kakkelovnen for et konfliktfylt drama, kollisjoner av fysisk og mental art, løgn, bløff og skurkestreker. Og to nye kvinnefigurer… unnskyld: båter.
I bunn er det en historie om Det gode mot Det onde, her konkretisert gjennom den onde Polardronninga og den gode Elias og hans nye venninne, miniubåten Duppe.
Denne andre filmen har en annen dimensjon enn ”Elias og Kongeskipet”. Visuelt er den mer storslått, animasjonen er bredere, smidigere og mer malerisk, og selve handlingsstrukturen har mer kjøtt på sidebeina enn den første filmen, i betydningen mer action, større stigning, mer effekter, litt mer nifshet og gru. Faktisk såpass at vi bifaller sju års grensen. Men den har også en forelskelse…
De norske stemmene har fyndig farge, med den nødvendige overdrivelse.
Sum: Djerv og malerisk animasjonspenning – flott familiefilm!
Knut Holt