«Min barndoms dal var ei slette» skriver Kjetil Anthonsen om Marviksletta på Lund. Dette er høydepunktet i Årsskriftet til Christianssands Byselskab for 2014. Anthonsen skriver så godt og berører så nært. Og han skriver om en sak som opptar oss alle; om utviklingens nådeløse knusing av fortidens bygg og livsformer.

Bibliotek:Baksiden av årsskriftet viser biblioteket som ble reist ved Nedre Torv i 1914, og siden revet, for å gi plass til dagens bibliotek. Det ble tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich, som også tegnet den gamle brannstasjonen, Kasernen i Kongensgate, Odd Fellow-losjen, Sjømannshjemmet, Glassmagasinet og Klubben.

Også Kristiansand kommunes tidligere informasjonssjef, Reidar Sødal, skriver svært lesverdig. Han skildrer de kulturelle strømningene som oppsto i Norge etter 1814, og leter så godt han kan etter kristiansanderes fotefar i så måte. Så mange utenom Henrik Wergeland er det visst ikke å finne. Sødals bror, den kjente politikeren Harald Sødal, fortsetter i dette årsskriftet gjennomgangen av gater i byen med navn etter kjente personer. Den lille veistubben Kaptein Kragsvei, eksempelvis, ligger ved jernbanetraseen ettersom den er oppkalt etter Setesdalsbanens far, trønderen Peter Rasmus Krag. Han var for øvrig far til Sørlandets store dikter Vilhelm Krag. Gripende forteller Sødal om billedkunstneren Olaf Isaachsen som led en dramatisk død etter å ha slukket en brann og utmattet sovnet ute så han pådro seg lungebetennelse og omkom etter et par dager. Hans gate ligger på Grim.

Det kanskje mest påfallende med de siste årskriftene til Byselskabet er den massive deltakelsen fra tidligere journalister i Fædrelandsvennen, fire i tallet. I tillegg blir tidligere sjefredaktør Egil Remi-Jensen intervjuet om vår tids medierevolusjon. Det siste er en uventet vinkel i et historisk skrift der grepet ellers er at nåtidens mennesker beskriver fortidens hendelser. Her blir grepet motsatt, der fortidens leder gir sin vurdering av samtiden, et grep som ikke blir så vellykket, i og med at fortidens forståelsesmåter ikke strekker til for beskrivelsen av drivkreftene i dagens medieomkastning.

Svein Harald Moe forteller levende om diskusjonen om nytt bibliotek i byen i 1914, og ett av Emil Otto Syvertsens bidrag er en interessant fortelling om hans families forretningsvirksomhet.

Som en kuriositet må det nevnes at ikke et eneste av de ti bidragene er skrevet av kvinner, og de er omtalt kun i én artikkel, i Harald Sødals gjennomgang av kvinnene som har fått møterom i det nye rådhuskvartalet oppkalt etter seg.