Slitesterk og veldig bra. Denne varer lenge. For det er nesten slik at det ikke fins bedre tekstforfattere på sitt morsmål her i landet enn Lars Bremnes. På de fleste av de tolv sangene er melodiene fortreffelige også.
Han synger om sin datter på den lavmælte og såre «Atten år». Hun har blitt voksen. Kan være vanskelig nok å godta det. Likevel er det optimisme og glede å spore mellom tekstlinjene. Like vakker og nydelig er «Øyan dine», som handler om en observasjon på en kafé. Lengtende og fargerikt formidlet.
Allerede på åpningslåten og tittelkuttet er det bare å nikke og bukke for Lars Bremnes sitt artisteri, fra mester som har levert gode soloalbum siden 1994. De neste elleve sangene slår akkurat det fast. Og når avslutningslåten «Nattstativ» ebber ut i en melankolsk sfære som en nydelig sang om det å gå rundt i en park på sen nattestid en påskeaften, og tenke på de essensielle spørsmålene i livet, er det bare å takke for at vi har en artist av hans kaliber.
Han leverer også sine meninger om oljevirksomhet i nord via «Kenneth i Fiskefjord» og en hyllest til byen der han bor; i Harstad, med «Under en rosa sky». Her er det tekster og melodier nok til alle.