The blueprint 3. (Warner)
Shawn Carter er sjef når det gjelder kommersiell hiphop med stor appell. Som artist kaller han seg Jay-Z, og han har nok gitt ut flere album som er bedre enn dette, men tar likevel noen grep som fremstår som en maktdemonstrasjon. Det skjer ikke minst når han tar livet av alle som bruker robotstemme, eller såkalt autotune, på låten «D.O.A.». De beste låtene er likevel der han samarbeider med andre. Det gjelder for eksempel «Empire state of mind» med Alicia Keys og på «Run this town» med Rihanna og Kanye West. Men her er også en del lurvete og tvilsomme leveranser som enten er for pompøse eller for enkle til å holde særlig lenge. Så kan man like eller mislike Jay-Z sin morsomme versjon av Alphavilles «Forever young» helt til slutt på albumet, som han har døpt om til «Young forever». Kjedelig er i alle fall ikke Jay-Z. Det skal han ha.