Men det er overhodet ikke å se på som filmet teater: episoder er blitt gitt luft, sceneografien er gater, åpne plasser, portrom og så videre.
Kanskje er en urettferdig nå, men er det ikke mulig å vri litt på den tidligere formelen? Å skape universet «Olsenbanden jr.» litt mer utfordrende? Å styre litt utenom den trygge, flate og lett gammelmodige strukturen?
Men kanskje ikke. Kanskje vil publikum ha det litt gammelmodig, idyllisk, forutsigbart, egentlig ganske uspennende? Som et gammelt spill, som for eksempel Ludo.
Åkke som: Vi er i et underlig landskap, en mellomkrigstid blandet med 1960 og peppet opp med nåtids sjargong. Og Olsenbandens Egon er på barnehjem, han kommer undervær med «noe muffens» med barnehjemsbestyreren. Det hele får sine løsninger og forløsninger på et sirkus, forøvrig filmens tetteste og mest fargerike scener. Og med jevne mellomrom blir handlingen stykket opp av musikalaktige opptrinn. Greit nok. Tror vi ...
Refrenget føles slitt
Olsenbanden jr. på Cirkus
Norge 2006
Regi og manus: Arne Lindtner Næss
Skuespillere: Ola Høgåsen Mæhlen, Robert Opsahl, Ole Martin Wølner, Jacob Beranek Hvattum, Anders Hatlo, Johannes Joner