ARENDAL: Sent lørdag kveld er britene nest siste band ut på festivalen. Forrige uke spilte de på Glastonbury, før de kom til Arendal via festivalen Peace & Love i Sverige.
— Jeg har aldri vært i Norge før. Men det er gøy å spille på nye steder. Jeg gleder meg til konserten, sier bassist Tom Cowan.
Liker Serena Maneesh
Bandet ble startet i 2005, og er allerede blitt beskrevet som fremtiden til britisk rock. Med inspirasjon fra garasjerock fra 1960-tallet, spiller britene en miks av punk og elektronika.
— Jeg liker ikke å sette oss i en musikalsk bås. Vi er inspirert av all musikk vi liker, og hører på alt fra punk til acid house og elektronisk musikk, sier Cowan, som lyser opp da han får høre at Serena Maneesh er norske.
— Er det sant? De har jeg hørt på en del. Men jeg vet ikke om noen andre norske band. Vi leter i mange europeiske land etter psykedelisk musikk fra 60-tallet, men jeg kan ikke huske noen norske.
I mars ga The Horrors ut debutalbumet «Strange House». Skiven er ifølge Cowan en samling av låter fra oppstarten i 2005 til desember 2006. Nytt album
— Den reflekterer hvem vi er som band. Jeg er fornøyd med platen, men for meg er den allerede gammel. Det er seks måneder siden vi avsluttet arbeidet med den, og vi har utviklet oss siden da.
— Har dere endret musikken?
— Nei, men det er nesten som vi har vært på skolen og lært mer. Så fort vi er ferdige med festivalsesongen vil jeg tilbake i studio, sier Cowan.
Og nytt tidspunkt er allerede spikret. I august går The Horrors i studio, og håper at innspillingen skal bli bedre enn den forrige.
— Innspillingen til «Strange House» ble rotete. Vi var i studio to uker da og to uker da. Neste plate blir mye bedre, sier bassisten i The Horrors, som kan røpe at bandnavnet betyr alt annet enn at bandmedlemmene er tilhengere av grøssere.
— Vi hater grøssere. Kanskje vi kan like psykedeliske grøssere, men «splatter» og «gore» er forferdelig. Navnet vårt kommer fra et utrykk i England som betyr noe sånt som å erte folk, sier Cowan.