Og hør: Den har absolutt sine gode, treffsikre øyeblikk, denne filmen om urbane dyr som havner på det såkalte ville Madagaskar.
Med «urbane» dyr menes her et firkløver forkjælede, temmede dyr (løve, sjiraff, sebra og flodhest) som holder til i New York Central Zoo.
Ad en rekke krumspringhendelser havner de på Madagaskar, hvor livet ennå, påstås det, er uspolert.
Det blir en kulturkollisjon, samtidig som den vennlig sjarmerende løven sakte og stundevis får vekket sine urinstinkter. Nemlig å se hele sitt gamle nærmiljø som mat.
Det er, for det meste, en Bom — Kræsj - Båååiiing!-film.
I hvilket det er utlagt: Mange svære og panikkartede bevegelser, larm og andpustent tempo, det gis i så måte nesten ikke pauser. Og: hele tiden overkjekke, overkule replikker.
Overført til norsk språkdrakt betyr det masse «Helt pling i bollen!», «Tareiettaka'», «Kul'n ned a'», fremført på støyende oslodialekt, blant annet av Bård Tufte Johansen og Robert Stoltenberg.
Undertegnede ble iblant litt utmattet. Tiåringer blir det neppe.
Madagaskar
USA 2005
Regi: Eric Darnell, Tom McGrath
Manus: Mark Burton, Billy Frolick
Animasjonsfilm inntalt med norske stemmer