KRISTIANSAND : «Da farmor tente seg en røyk på prøverommet» heter en ny bok der kjente kristiansandere forteller om sin oppvekst.— Denne boken er lokalhistorie på en annen måte. Kristiansand sett med barnas øyne. Vi blir kjent med byen og omegnen slik den fortonte seg for dem som vokste opp her, fra 1930-årene til utpå 1970-tallet. Det var et spennende sted å vokse opp, på tross av verdenskrig, utedoer, rotter og trangboddhet, sier bokens redaktør, Gro Seland.Bokens spesielle og humoristiske tittel viser til en historie, der Gunn Reinertsen Næss forteller om åpningen av Markens Magasin. Den gangen var rulletrappa på MM en sensasjon, og i all trengselen havnet farmor og unge Reinertsen Næss i et prøverom, der farmor altså tok seg en blås. Smedstad eldst

Bokens 17 forfattere er i alfabetisk rekkefølge: Tørres Akselsen, Tore Austad, Finn Benestad, Harald Båsland, Torbjørn Evenbye, Rolf I. Hageland, Dag Ingvar Jacobsen, Gerd von der Lippe, Rose Marie Lohne, Reidar Mosland, Gunn Reinertsen, Birte Simonsen, Øyvind Smedstad, Annemor Sundbø, Harald Sødal, Siri Torjesen og Sally Bernander Verkerk.Den eldste, Øyvind Smedstad, er født i 1918. Den yngste, Dag Ingvar Jacobsen, er født i 1959. De fleste har vokst opp i Kvadraturen og på Lund, men ikke Siri Torjesen. Hun hadde sin barndom i Voielia og gikk på Sjøstrand skole. I femte klasse begynte innflytterne å sette preg på miljøet: «Om de kom fra Nannestad, Nesodden eller Asker, var uten betydning, for oss Voie-unger var de alle som en fra OSLO. De snakket østlandsk, sånn som i Lørdagsbarnetimen, de hadde vært opptil flere ganger på Steen & Strøm og var vant med rulletrapper og trikker. De innførte nye moter som bursdagsselskaper med kinobesøk og slengbukser. Enkelte hadde til og med brødre som gikk med beatleshår». Bokserie

Da boken ble lansert i Birtings bokhandel i går, sa Truls E. Norby i Norgesforlaget at dette er den første boken i en ny serie «Mitt kjære Kristiansand».- Vi tror på suksess i Kristiansand fordi dette er lokalhistorie på det aller beste. Historiene er gode fordi de er selvopplevde, sier Norby til Fædrelandsvennen.Gro Seland forteller at ønsket med boken er å gi et bidrag til byens historie. Forfatterne forteller om sine gater eller bydeler, om dagligliv og ting som har satt seg spesielt i minnet. Enkelte forteller om hele oppveksten, mens Reidar Mosland, for eksempel, kun forteller om en eneste dag. Flere av forfatterne skriver om hvordan de som barn opplevde 9. april, mens Annemor Sundbø er alene om å fortelle om noe så uvanlig som en slakter på sykkel rundt i Kvadraturen med gevær, på jakt etter stuter på rømmen.- Mye av det som berettes i boken, vil andre også huske. Derfor håper jeg den vil avstedkomme mye mimring og prat om «gamle dager». Da er mye av hensikten oppnådd, sier Seland.Det var bokhandler Gjertrud Birting som fikk ideen om å gi ut en annerledes byhistorie. Hun vet av erfaring at bøker med lokalhistorisk tilsnitt er etterspurt. Smakebiter

Gro Seland har utallige eksempler på morsomme og interessante episoder fra boken. Her serverer hun et par smakebiter:I Birte Simonsens beretning «En, to, tre - kvikk, kvikk, sloouw - minner fra Larsens dan(nel)seskole» heter det blant annet: «Tærne ble plutselig en kroppsdel man måtte ta på alvor. På danseskolen var de riktignok på oss jentene klemt inne i spisse sko med høye hæler, men det var nedenfra dansetrinnene kom. Tåballen, sa Ernst Larsen. Kjenn på tåballen! Det er den som hjelper dere til å svinge. De som tror en spinturn kommer av seg selv, kan jo bare prøve uten å bruke tåballen».Harald Sødal skriver fra krigens dager. Han minnes spesielt den dagen han fikk et rundstykke av fru Pedersen, som hadde bakeri i Torridalsveien. Om den episoden heter det blant annet: «Stunden var for høytidelig til at jeg kunne stå på kjøkkengulvet og gomle i meg en slik godbit. Jeg hentet en asjett og fylte et glass med melk. Så gikk jeg inn i bestestuen og lukket døren. Jeg fant fram en hvit duk og la den over salongbordet. Så plasserte jeg våre to sølvlysestaker med tente stearinlys på hver side av asjetten og en vase med blomster på midten. Det ble et festbord. Jeg ba en lang og andektig bordbønn. Jeg var seks år og hadde aldri inntatt et mer eksklusivt og velsmakende måltid».