Den ligger fortsatt i bunn, men bandet har nå utviklet et eget uttrykk som kombinerer det jordnære med det episke. «Z» høres ut som en utenomjordisk Neil Young med store muskler. Eller som et Radiohead uten gravalvoret ispedd Flaming Lips intelligente naivitet og lekenhet. Dette er et album som beveger seg fra det nedstrippede til det monumentale med sjelden selvfølgelighet. Bandet har åpenbart store ambisjoner, men dette er likevel musikk som mest av alt er opptatt å ha det bra med seg selv. Medlemmene i My Morning Jacket skjeler befriende lite til hva som er «riktig» og synes å stortrives på sin musikalske tur. Heldigvis inviterer de oss med.!
ASBJØRN BAKKE
Svære greier
My morning jacket! Z, Sony/BMG