LONDON: Hit ble hun headhuntet av dekanus ved fakultetet som hørte henne synge mens hun var elev ved Musikkonservatoriet i hjembyen Kristiansand.— Det er klart dette studiet kan være en døråpner for meg, sier Christine Marøy (31) der vi treffer henne med partituret for Francis Poulenc's opera «Les dialogues des les Carmelites». På norsk kjent som Carmelite-søstrene.Christine øver på både rollen som Mother Jeanne som hun skal spille og på rollen som Mother Mary hun skal være stand in for under en skoleforestilling nå rett etter eksamen.Det var i februar for drøye to år siden dekanus ved Royal College of Music hørte Christine synge første gang. Det skjedde under et sangseminar i Kristiansand. Han ble så betatt at han ba henne synge flere sanger for seg og deretter tilbød han henne sporenstreks plass på den prestisjetunge skolen i London. Det skjedde selv om søknadsfristen var gått ut. Christine ble bare bedt om å komme for en opptaksprøve hun bestod med glans. Dermed gikk hun direkte fra fire års utdannelse ved Musikk-konservatoriet til to nye år i London. Har pendlet

I disse årene har hun pendlet til mannen Bengt-Erik Olausson hjemme i Møllevannsveien eller han har reist til London. Når skolen nå er over og diplomet mottatt, skal Christine ha en lang ferie hjemme. Hva som så vil skje er foreløpig uklart.Christine synger mezzosopran - det er en litt mørkere klangfarge enn sopran og hun synger dermed i et noe mørkere register. Det å synge mezzosopran er ikke så vanlig som sopran og det er en klar fordel med tanke på jobb.- Drømmen min nå er selvsagt at jeg kan leve av sangen, av å synge opera, forteller Christine som tror det skal bli mulig å kombinere en slik jobb også med det å få barn.- Det beste hadde vært å bo i Kristiansand og så komme hit til London i perioder, sier hun.Men akkurat nå er det Carmelite-søstrene som opptar henne: Merker terrorfrykten

— Det er en helt fantastisk opera - og den er absolutt aktuell. Handlingen foregår under den franske revolusjonen der søstrenes religion forbys. Et spørsmål priorinnen da reiser er om de alle skal dø martyrdøden - altså dø for sin tro slik enkelte selvmordsbombere gjør i disse tider. Vi lever oss inn i rollene og svært mange av oss har rett og slett begynt grine siden historien er så sterk. Stykket handler om redselen og skrekken for hva som skal skje. Og alle dør til slutt - den første under voldsomme smerter. I vår produksjon skal kostymene være «Midtøsten-preget». Vi skal ikke gå i nonnedrakter, men i en slags kjortler. Og soldatene i stykket ser ut som talibansoldater, sier Christine.Den aller største drømmen hennes er å spille hovedrollen nettopp i denne operaen på Covent Garden.- Hvordan er det å studere og bo her i byen?- Jeg liker London veldig godt selv om det er travelt, lange avstander og stor trafikk.- London er kanskje det aller største terrormålet i verden nå - merker du det?- Det å ta «tuben» - undergrunnsbanen - unngår jeg helst - og det er jeg sikkert ikke alene om. Nå tar jeg heller bussen. Det føles mindre sannsynlig at en tilfeldig buss skal være et terrormål enn «tuben». På skolen min er det studenter fra hele verden og vi snakker en del om dette, ja.- Kunne du tenke deg å bo her permanent?- Ikke så sentralt som jeg bor nå. Jeg er ikke astmatiker, men jeg merker det på stemmen min at det er stor forurensing og derfor må jeg faktisk ta astmamedisin for å holde på stemmen. Men hva jeg gjør i fremtiden får bare fremtiden vise, smiler Cathrine Marøy.