KRISTIANSAND : Dagny Anker Gevelt, Kristiansands fremste kulturbyråkrat gjennom ti år, har allerede holdt sommeren i hånden.— Jeg har høstet den første sitronen fra et tre i hagen, sier hun på telefonen fra Nice.Den engasjerte, allestedsværende og dyktige kulturdirektøren fyller 60 år i dag, men bor for tiden i leid hus i gamlebyen i Nice sammen med to norske kinosjefer.- Vi er her for å lære fransk og har fullt opp å gjøre, forteller hun.Undervisningen skjer individuelt og gruppevis. I dag har hun drøftet kvinnesak i enerom med en professor og fordeler og ulemper ved McDonald's-konseptet i gruppe med diverse utlendinger fra 17 til 60 år. - Hva er ulempen ved McDonald's?- Den er et eksempel på dårlig amerikansk miljøpolitikk.- Fordeler?- At du vet hva du får, og at du får det raskt. Uforløst kjærlighet

Dagny Anker Gevelt har alltid hatt en uforløst kjærlighet til fransk. På reallinjen var matte og fysikk hennes viktigste fag, men hun gjorde alltid franskleksen først.- Jeg er glad for denne muligheten til å forbedre fransken min. Ikke minst er det viktig fordi Kristiansand er medlem av et europeisk kulturnettverk, Les Rencontres, der språket er fransk og jeg er medlem av rådet. Til den individuelle undervisningen har hun valgt temaene fransk kunst, kultur og politikk.- Det er selvfølgelig litt pretensiøst å uttale seg om fransk kulturliv etter bare tre uker på skolebenken. Likevel tør jeg påstå at kunst og kultur er en helt selvfølgelig del av det franske samfunnet. Det finnes en egen kulturkanal på tv, og folk synes å ha store kunnskaper om kulturlivet. Ledende personer innen politikk og samfunnsliv er ofte kulturpersonligheter. Det slår meg at Frankrike er en stor kulturnasjon, og her jeg bor i Provence, satses det bevisst på at turistene skal møte kunst overalt. - Til forskjell fra Norge?- Hjemme er vi ikke så flinke til å se kulturpolitikk i et større perspektiv. Jeg savner en politisk erkjennelse av at kunst har en grunnleggende betydning for utviklingen av mennesker og samfunn. - Sier du dette med adresse til politikere i Kristiansand?- Nei, jeg oppfatter politikerne i Kristiansand som oppegående. De forstår at kultur er en viktig del av samfunnslivet og viser vilje til handling. Kristiansand er i godt selskap med de store byene i Norge, som alle satser på kultur.- Det har kanskje ikke alltid vært slik? Kultur som næring

— Kulturpolitikken har ikke tradisjon for å stå på egne ben. Den er der for å forsterke noe annet. I 70-årene skulle kulturen forebygge narkotikamisbruk og kriminalitet. I 80-årene brukte politikerne kulturen til å forsterke næringslivet, og i 90-årene representerte den et helseperspektiv. Ved overgangen til det nye århundret var kulturen et redskap for byutvikling, og for å skape identitet og image. I 2005 defineres kultur som en egen næring, og slik vil prosessen fortsette i årene som kommer. Det har alltid vært slik at kultur er avhengig av vikarierende argumenter for å bli tatt hensyn til når budsjettene snekres. Kultur må vike for alt som er lovpålagt, og brukes gjerne som et politisk instrument når det er hensiktsmessig. Derfor trenger vi en bred debatt og en erkjennelse av at kulturen er grunnleggende i våre liv.- Kan du forklare hvorfor i en setning eller to?- Kultur er tradisjon, sporene etter levd liv. Kunstens fremste egenskap er at den stiller spørsmål ved det bestående og viser til nye måter å se ting på. Den utfordrer det kjente og trygge, og er derfor provoserende for mange. - Er du tilfreds med kulturlivet i Kristiansand? Større vitalitet

— Det er viktig å få til et sterkere kunstnerisk og kreativt miljø. Vi skal være stolt av det vi har, men samtidig må det tilrettelegge for nye stemmer utenfra. Kunstneratelierene i Ekserserhuset og på Odderøya er gode eksempler på det. Det er behov for større vitalitet og bredde, og flere proffe kunstnere.- Mye har skjedd siden du ble tilsatt som kultursjef for 15 år siden?- Da eksisterte bare Kirkefestpillene. Nå har vi 17, 18 eller 19 festivaler årlig, og et publikum som er mer krevende.- De fleste festivalene er små og lite påaktet?- Det synes jeg absolutt ikke. Quartfestivalen er stjerneeksempelet - og bak følger Kirkefestspillene og figurteaterfestivalen. I Nice ble jeg spurt hvor jeg er fra. Jeg svarte Kristiansand, men ble ikke forstått før jeg nevnte Quartfestivalen. Da fikk jeg full respons. Alle her nede har hørt om Quartfestivalen, og én kvinne i gruppen har faktisk deltatt på figurteaterfestival.- Mange festivaler, men liten kommunal støtte?- Politikerne har kun 350.000 til disposisjon, og det er lite i forhold til behovet. Alle trenger mer penger. Musikk og parfyme

— Foretrekker du selv Kirkefestspillene fremfor Quartfestivalen?- Jeg er altetende.- Det er du programforpliktet til å si?- Jeg forlanger å bli trodd. Jeg er virkelig altetende, men det er med kunsten som parfymen. Hva jeg foretrekker har sammenheng med hvordan jeg føler meg, hvem jeg skal være sammen med og hvilken årstid som gjelder. Slike ting avgjør om jeg velger lett, søt, tung, klar eller krydret parfyme. Eller kanskje velger jeg en med blomsterduft, undrer hun på telefonen. Etter litt fram og tilbake og en porsjon mildt press, «tilstår» hun at hun elsker barokk musikk, og at musikk er hennes kunstneriske favorittuttrykk. Da Anker Gevelt ble cellegift-behandlet for åtte år siden, opplevde hun at hun ikke orket å lytte til musikk hun ellers likte.- Etter kuren klarte jeg bare å lytte til moderne minimalistisk musikk, som for eksempel den til Philip Glass. En type musikk der en tone ligger forsiktig og dirrer - for så å gå et hakk opp og så et hakk ned. I løpet av de tre ukene kuren varte, økte jeg etter hvert via Chopins etude til Bach og endte med Gustav Mahler på full styrke. Så var det tid for en ny kur. Enklere med radio

Hun forteller også at hun synes det er vanskelig å uttale seg til aviser.- Det er enklere med radioen. Den er et flyktig medium. Å lese sine muntlige ord på trykk er ofte banalt. Det er kjedelig rett og slett. Jeg liker det ikke, sier hun.Anker Gevelt skal tilbringe ni uker i Nice og en uke på filmfestival i Cannes. Hun hadde også permisjon fra jobben for fem år siden. Da oppholdt hun seg på Broadway i det hun benevner som et beintøft teatermiljø.- Jeg skulle lære å produsere teater, og var nederst på rangstigen i et selskap med åtte ansatte. Vi hadde fem premierer på kort tid, og jeg som var en novise, syntes det jeg var svære greier. Liksom jeg syntes det var stas å være på premierefest med Seinfeld, Donald Trumph og andre kjendiser. For meg var også oppholdet i New York et gjensyn med fortiden. Jeg flyttet under hele oppveksten og bodde i ulike kulturer og samfunn, blant annet i London, New York, Drammen og Oslo. Jeg flyttet ni ganger mens jeg gikk på folkeskolen, og opplevde å være elev ved fem ulike skoler. All flyttingen gav meg mange utfordringer. Jeg vet alt om hvordan det er å komme til et fremmed sted.- Hvordan skal du feire 60-årsdagen?- Vi er tre damer som bor sammen, og ett eller annet finner vi vel på.Selve feiringen har hun utsatt til 7. mai. Da kommer familie og venner på besøk, en delegasjon på 40 personer. - Jeg har leid en hel strandrestaurant og gleder meg, sier franskeleven i Nice.