I et åpent brev, «Til forsvar for allmennkringkastingen», skriver initiativtakerne bl.a.: «Vi vil på det sterkeste be NRK om å snu. I en tid da det kommersielle presset blir stadig sterkere, og hvor dumskapen brer seg i mediene på bekostning av informasjon og seriøs journalistikk, er NRKs rolle som allmennkringkasting viktigere enn noen sinne.»Forhåpentligvis vil vi få høre mer om initiativet i tiden framover, også i NRK. Det er ett av de få konkrete innspill i medie— og samfunnsutviklingen fra en gruppe som er blitt mindre og mindre synlig i den samme debatten de siste årene. Det bør tas svært alvorlig av NRK-ledelsen. Akademiker-opprøret mot NRK er i formen svært så forsiktig i forhold til et annet «opprør» som kom mot norske medier denne uken, den tyske forfatteren og norgesvennen Hans Magnus Enzensbergers knallharde kritikk mot norske aviser.Enzensbergers kritikk av norsk presse som ekstremt navlebeskuende, nasjonalistisk og med fokus på sex, krim (han nevnte ikke sport) og det han kaller misunnelse, er så spissformulert og bygget på så ekstreme sammenlikninger med utenlandske aviser at det er lett å avfeie det hele som useriøst og utenfor målet. Grunnlaget for hans lille undersøkelse er fire ukers sammenlikning av de seks norske avisene Aftenposten , Dagsavisen, Dagbladet, VG, Dagens Næringsliv og Klassekampen med spanske El Pais, franske Le Monde, de tyske Neue Züricher Zeitung,Frankfurter Allgemeine Zeitun og Bild, og italienske Corriere della Sera. Bortsett fra Bild Zeitung er alle internasjonalt kjente kvalitetsaviser. Enzensbergers hovedinnfallsvinkel er utenriksstoffets plass og omfang. Altså norske avisers (det norske folks?) forhold til verden utenfor lille Norge. Det han finner er en ekstremt provinsiell tankegang, med norsk patriotisme og navlebeskuelse som hovedinntrykket. (Norges ledende seriøse avis, Aftenposten, kommer riktignok foran Bild, men bak alle de andre utenlandske avisene når det gjelder utenriksdekning, mener Enzensberger.) I sin artikkel i Samtiden, «Verden skrumper på avispapiret», som var utgangspunktet for et seminar i Oslo mandag, avlegger Enzensberger også provinsavisene i Norge en visitt. «Disse presseproduktene som tilbys ute i provinsen, har så avgjort forskrevet seg til fordummelse av sitt publikum{hellip}.Informasjonskvaliteten er så redusert at man kan kalle dem ideelle nullmedier.»Igjen er det lett å avfeie det hele som unyansert vrøvl, hadde det ikke vært for at den samme Enzensberger nok kjenner Norge og norsk mentalitet bedre enn de fleste utlendinger. Han bodde her i mange år (den gang med fornavnet Hansmagnus) og skrev bl.a. en analyse av det norske samfunn, «Norsk Utakt» der han lanserte det kjente begrepet «Flekkefjordssyndromet». Allerede den gangen var han opptatt av norsk nasjonalisme og navlebeskuelse helt ned på småbyplan. Så kan man si at det i hans eget land, Tyskland, og andre europeiske nasjonalstater, finnes minst like mange «fordummende» tabloidaviser basert på krim, kjendiseri, sex og lokal navlebeskuelse som i Norge. Forskjellen er trolig at disse nasjonene i tillegg har en overbygning både i pressen, kulturen og de akademiske miljøene som ivaretar kvaliteten på en helt annen måte enn den unge, lille nasjonen Norge. For hvor tvilsom Enzensbergers fire ukers avislesning enn måtte være, så er det litt mening i den; han har tross alt sammenliknet de absolutt mest toneangivende avisene i Norge - de som burde speile landets verdier - og tilsvarende aviser i Europa. Og det er på dette plan han finner den norske provinsialismen og navlebeskuelsen. Det samme som han fant i «Norsk Utakt». Det nye i Enzensbergers kritiske blikk mot Norge denne gangen er at det er pressen, avisene, han kritiserer, ikke befolkningens holdninger. Han mener tvert imot at den vanlige nordmann er svært så opptatt av både utenriks- og kulturspørsmål - og konkluderer derfor med at pressens makt over sine lesere ikke kan være så veldig stor. Han antyder med andre ord at folk flest er mer oppegående enn redaktører og journalister, og dermed ikke har den presse de fortjener. Han kaller jo også norsk presse rett ut for «en presse for lesesvake», og sier at «noen må hjelpe norsk presse til å avvikle seg selv».Det var ikke bare den tyske forfatteren som kom med sterk kritikk mot avisutviklingen i Norge på seminaret i Oslo. Også medieforsker Sigurd Allern og medieprofessor Helge Rønning sa seg langt på vei enig med Enzensberger. Rønning kom også med sterk kritikk av avisenes behandling av kulturstoffet, og slaktet Dagbladets tidligere kulturredaktør Eva Bratholm for å ha gitt populærkulturen herredømmet i avisen. Debatten om medieutviklingen er en av de viktigste debatter i dagens Norge. Likevel forsvinner den som regel like fort som den kommer i gang. Trolig fordi ledelsen i aviser og andre medier ikke er interessert i den. Så langt har et par avisredaktører, Nils Morten Udgaard og Gudleif Forr, kommentert Enzensbergers påstander. Og som alltid gir de kritikerne litt rett, men bagatelliserer og bortforklarer ellers hovedinnholdet i kritikken. Det vil sikkert NRK-ledelsen også gjøre overfor de 22 akademikerne som ønsker mer seriøst innhold og mindre underholdningsvas i rikskanalen vår. Naturligvis gjør lederne og redaktørene det. Utad kan de ikke annet. For også de er styrt av hovedmålsettingen for norsk medieutvikling. Mest mulig inntjening til eierne. Det målet viser seg etter hvert å være svært så uforenlig med den fjerde statsmakts klassiske verdigrunnlag - uavhengighet, mangfold, troverdighet, seriøsitet og objektiv informator - for bare å nevne noen av honnørordene.