WORCESTER, ENGLAND: — Jeg spør meg hvordan Kirkefestspillene i Kristiansand kan oppnå den samme status i forhold til engasjement og frivillig innsats som Three Choirs Festival har. Det er tydelig at denne festivalen har nedslag i et stort miljø, selv om de også her har et godt voksent publikum. Festivalen har 200 frivillige, og det er imponerende. Denne byen er, med sine 95.000 innbyggere, tross alt ikke mye større enn Kristiansand, sier daglig leder av Kirkefestspillene i Kristiansand, Frøydis Lind.Hun har nettopp vært en uke på den berømte Three Choirs Festival i England. Festivalen flytter mellom byene Worcester, Hereford og Gloucester, og hver av byene har altså festivalen hvert tredje år. I år var det Worcester i dagene 6. til 14. august. Hentet ideer

Til denne festivalen reiste tidligere domorganist Bjarne Sløgedal og hans medarbeidere i Kirkefestspillenes første år. Her hentet de inspirasjon, fikk ideer og knyttet kontakter.Festivalen har en historie ingen andre musikkfestivaler kan måle seg med, tilbake til 1720, da de tre korene i de tre katedralene fant ut at de skulle møte hverandre hver sommer for å synge sammen.Men historien tynger ikke i Worcester. Tradisjoner videreføres, og fornyelse kommer til. Etter at festivalen i 30 år hadde hatt den samme sjefen og etter manges mening var noe stivnet, var tiden inne for et skifte. Da kom Paul Vaughan (55) som en frisk vind og skapte bøljer - og vellykket fornyelse. Ølsalg i kirkehagen

«Sorry you missed the 20th century, Three Choirs, but welcome to the 21st» skrev avisen The Birmingham Post i en begeistret omtale etter åpningen 6. august. «Uendelig mange gratulasjoner til Worcester-komiteen som har kommet opp med en så kjærkommen forvandling av det som var en støvete og pliktskyldig skapning», skrev avisen og nevner spesielt kirkehagen med party-telt og ølservering.- Saken var at vi måtte forholde oss til en rekke nye regler som følge av EU-medlemskapet. Det gjelder helse og sikkerhet, tilgang for handikappede og så videre. Jeg tenkte at dette kan man enten prøve å omgå, eller vi kan rett og slett innrette oss etter dem og se på reglene som skapt for å hjelpe mennesker, sier han.- Dermed måtte vi legge om serveringen. De frivillige medhjelperne får ikke lenger lov å lage mat hjemme og så selge den på festivalen. Vi må ha profesjonell catering. Vi kunne ikke ha servering inne i den gamle og praktfulle College Hall ved siden av kirken. Den var umulig for rullestolbrukere og dessuten livsfarlig ved eventuell brann. Dermed kom ideen med party-telt på kirkeplenen.- Og det er ikke problematisk at det hele er «fully licensed», at man selger øl og vin og drinker på kirkebakken?- Overhodet ikke. Man skal ha det hyggelig på denne møteplassen. Og god mat skal det være, sier Vaughan. - Mange hater forandring

Han har møtt mye motstand.- En masse mennesker hater forandring. Jeg har fått både brev og telefoner som slett ikke har vært hyggelige. Og noen hundre mennesker har nok sluttet å komme hit. Men så er det kommet svært mange nye i stedet. Festivalen skal ikke bare være konserter av topp kvalitet. Alt det andre skal også være på topp. Også måten folk blir tatt imot på. Det er de frivillige drillet på nå. Noen av de gamle frivillige hadde blitt litt for store, litt for varme i trøya og behandlet ikke gjestene med vennlighet.Festivalen har én heltidsstilling gjennom året. I løpet av festivalen er det ansatt 5-6 mennesker i billettkontoret og en scenemester. Ellers er det 200 frivillige som legger ned utrolig mye arbeid gjennom hele året. Solgte 18.000 billetter

Festivalen solgte i år ca. 18.000 billetter, og dette er den vesentligste inntekten. Fylke og kommune gir noe støtte, for øvrig kommer pengene fra så ulike kilder som sponsorer, lotterier, basarer og hageselskaper. Paul Vaughan er styreleder og jobber uten lønn. Han er egentlig fjernsynsprodusent, en av mennene bak serien «Vil du bli millionær», som er solgt til hele 250 land.Vaughan er mer forretningsmann enn de er vant til i denne festivalen. Han har en vennlig konflikt gående med den kunstneriske leder, katedralens organist Adrian Lucas.- Han vil ha mye ny musikk og bestillingsverk, jeg vil ha det mer kommersielt. Jeg er avhengig av å fylle kirken, ha inn 2500 mennesker på hver konsert for å få dette til å gå i hop, forklarer han.Så ble da også festivalen en suksess. Uken til ende var det nærmest fullt i den digre katedralen, og konsertprogrammet omfattet både ny og gammel musikk.- Innholdsmessig kan vi vel, med litt god vilje, sammenligne oss med Worcester-festivalen. Men jeg tror vi må bli enda bredere i vårt tilbud for å favne et større publikum. Og så må vi se på hvordan vi kan utvikle den sosiale siden av festivalen. Domkirken byr ikke akkurat på store muligheter i så måte, sier Frøydis Lind etter besøket i Worcester.