Det hender man kommer over bøker som fanger ens interesse simpelthen fordi boken i en eller annen forstand skiller seg ut fra mengden. En slik bok er Vigdis Hjorths roman Fordeler og ulemper ved å være til. Selv om jeg er noe ambivalent til romanen som helhet, faller jeg likevel ned på at den er bemerkelsesverdig god.
Boken starter med at Nina Færøvik går av toget i en vestfoldby sammen med datteren Agnes. De er på vei til Grepan, et nedlagt og forfallent pensjonat, som de to gjennom noen hektiske uker pusser opp og gjenåpner. Vi får knapt høre noe om Ninas fortid, hun har bare kommet. Hit. Til havet. For å være. Hun kan kanskje leses som en tilstand som hele boken gjennomsyres av. Det er som om Nina og datteren på en måte har flyktet fra fortiden, og i stedet hjemsøkes av en intens nåtid. De poetisk dristige skildringene av havet, landskapet, maten, menneskene og huset, utgjør en vesentlig del av romanen. Det er sjelden man leser slike, intense, åpnende skildringer, som samtidig fremstår som uvirkelige og drømmeaktige. Av og til er det som om alt det som skildres egentlig er en drøm, Ninas drøm slik hun ønsker at verden skal være. Nina er nemlig både glad og lettsinnet og ukuelig optimist, men uten at hun dermed fremstår som naiv og godtroende. Hun simpelthen bare er. Hun er på en måte omdreiningspunkt for alle de andre karakterene i romanen, som på sin side ønsker seg noe annet, noe mer, overskridende, forløsende og befriende. En rus. På Grepan arrangerer Nina både bryllup og begravelse, førtiårsfeiring og avrusingskurs. Store deler av romanen går med til skildringer av festivitas, av mat og kroppslighet av rus og lykke, men hele tiden med en truende eller melankolsk erkjennelse som klangbunn for alt. For, som det står et sted: dypt inne i sommeren ligger døden.
Fordeler og ulemper ved å være til er skrevet med en slags ensomhetens språk. Et språk som har prøvd seg mot det store intet. Her finnes setningskonstruksjoner som nesten ikke henger sammen, men som gjør det likevel. Her finnes bilder og skildringer som er overlessede, men som likevel ikke synker. Språket tynes for alt det har å gi, og på sitt beste får Hjorth setningene sine til å gløde. Her er vindskeive og merkelig vakre bilder og situasjoner, som vitner om en forfatter som strekker og strekker seg.
Fordeler og ulemper ved å være til er en roman om menneskets ubotelige ensomhet. Og om å nyte livet mens det er her. Livet er en fest, men enhver fest har noe lattervekkende og skrøpelig over seg, og skal til sist løses opp og gå til grunne. Gjennom å lese denne boken skjerpes blikket for hva verden er og kan være, og hva språket er og hva det gjennom en dyktig forfatter evner å uttrykke: når hun legger seg er det som å legge seg i en båt, verdens minste skip lastet med blod, krysser nattens hav med henne som en dråpe om bord.
Gaute Heivoll
BOK
Fordeler og ulemper ved å være til
Forfatter: Vigdis Hjorth
Roman
Forlag: Cappelen