NOTTING HILL
ENGLAND 1999
Regi: Roger Michell
Manus: Richard Curtis
Produsent: Duncan Kenworthy
Skuespillere: Julia Roberts. Hugh Grant. Hugh Bonneville. Emma Chambers. Rhys Ifans. Tim McInnerny. Gina McKee.Manusforfatteren Richard Curtis forteller at han tok utgangspunkt i en tanke som hadde slått ham mange ganger opp gjennom årene: Hva ville hans venner si om han plutselig begynte å vanke sammen med en virkelig berømt kvinne, som for eksempel nå avdøde lady Diana, eller Madonna, eller — ja, Julia Roberts?I filmen spiller Julia Roberts en skuespillerinne med samme status som hun selv har i filmens verden og i folks oppfatning av henne. Skikkelsen heter Anna Scott.Under et filmopphold i London besøker hun William Thackers (Hugh Grant) lille bokhandel for reiselitteratur i bydelen Notting Hill. Og ad kolliderende, slingrete og lett kaotiske veier møtes de igjen, og i første omgang ender det med at hun blir med i hans lillesøsters fødselsdag. Deretter: En stabel muntre, ømme, såre og litt smertelige treff, avbrudd og rene brudd. Inntil...Denne filmen er heftig blitt lansert som «Laget av samme teamet som laget «Fire bryllup og en gravferd»». Det medfører jo riktighet, det, men denne filmen mangler et par solide dimensjoner på å ha den filmens velopplagthet, dens stil og dens generelle potensial som publikumsmagnet.Men for all del: «Notting Hill» er absolutt hva en tør karakterisere som «de mange smils film». Smil i form av sære typer. Smil i form av tilspissede situasjoner. Smil i scener av ømt tilsnitt. Og en generell tone og stemning av smilende karakter. For å si det rundt: Den er meget engelsk, i ordets elskverdige og eksentriske betydning. Du tar den, ikke sant?Regien er konsis, den er full av både visuelle og verbale treffsikkerheter, skuespillerne er like ledige som valper en sommerdag, hovedpersonen Hugh Grant er - som nesten alltid - en myk blanding av noe sårbart, noe hengivent og noe ganske fomlete, og Julia Roberts er en duggfrisk kombinasjon av alminnelig, ømhetssulten pike, kjølig/bevisst karrierekvinne og sexy engel. (Ja da, bare hyl opp om det utsagnet, jenter, men jeg mener det.)Og Rhys Ifans som Williams leilighetsdeler Spike, øker filmens vittighetsfaktor med et par vitale hakk. Vi tipper han vil bykse høyt på karrierestigen gjennom denne rollen.Vi våger betegnelsen: En filmatisk trikolor-iskrem.Knut Holt