I DAG vil vi gratulere både Jorun og Tone og alle de andre deltakerne i årets utgave av Idol. Og dessuten vil vi takke dem. Men ikke bare for innsatsen, ikke bare for all den underholdningen de har laget for oss.Først og fremst vil vi takke for at de har gitt oss noe å snakke om.Forrige fredag hadde nemlig Idol-sendingen over en million seere og ble det mest sette tv-programmet på noen kanal i forrige uke. På andreplass endte presentasjonen av de tre gjenværende Idol-deltakerne tidligere på kvelden med 863.000 seere, leser jeg i VG. Og antakelig var antallet seere rekordstort i går kveld.Dermed har vi fått noe å snakke om i dag. Vi har fått noe å snakke om på søndagsturen og vi har fått noe å snakke om med kolleger i lunsjen i uken som kommer. For det har ikke vært så lett å snakke om tv-sendinger man har sett i det siste tiåret. Når to eller flere samles, har man jo alle sett på forskjellige programmer i forskjellige kanaler. Og da hjelper det ikke å være engasjert og ha sterke meninger når de andre ikke skjønner hva du snakker om.Hva synes du forresten om Fagerstrand? Om Big Brother? Om Homsepatruljen og Frustrerte Fruer? Og hvem er det egentlig som elsker denne Raymond?Ja, ikke sant?Og mer forvirrende skal det bli. Alt var ikke bedre før. Men vi hadde iallfall noen felles opplevelser, noe som samlet oss, noe som vi kunne utveksle mer eller mindre kloke kommentarer om. Selv om programmene i enkanalstiden kunne være ubegripelig kjedelige i forhold til dagens produksjoner.Så hva skal vi snakke med hverandre om i årene som kommer?ANTAKELIG IKKE noe så populært som Idol. Om ikke så lenge vil neppe ett enkelt program kunne samle over en million nordmenn. For snart sitter vi vel alle koblet til nettet og søker kun den informasjon og den underholdning som passer den enkelte. Hvordan nettbruken vil utvikle seg i årene fremover studeres og analyseres av mange kloke hoder, og alle som kjemper om å ta en bit av folks tid posisjonerer seg for hardere konkurranse, ikke minst de store mediehusene. Med stadig hurtigere bredbånd tilgjengelig for mesteparten av landets befolkning kan vår hverdag bli svært forandret. Platebransjen er allerede i krise, siden låtene stort sett kan lastes direkte ned fra nettet. Og nå begynner også kinoene å merke tendens til mindre besøk. Kanskje skyldes det blant annet at nedlasting av filmer øker betraktelig. Det nytter lite med moralske pekefingre fra filmbransjen når de nyeste og beste filmene er bare et par gratis tastetrykk unna. Opplevelsen av nye filmer som hittil har vært en sosial opplevelse i kinosalen, er også i ferd med å bli en ensom opplevelse foran en mindre pc-skjerm.Men vi kan i tillegg dyrke våre egne, sære filminteresser og bestille over nettet vising av de underligste produksjoner. Akkurat som vi kan med musikk. Det som passer oss. Og bare oss.Skulle det mot formodning også passe for en eller annen like nerdete tvillingsjel i Belgia eller Venezuela, kan vi jo alltids diskutere temaene på nettet.SÅ HVA SKJER med oss når bredbåndene blir så brede at vi utelukkende kan dyrke våre egne spesialinteresser? Hva skal vi da snakke om? Hva har vi felles?Vi har selvfølgelig menneskets aller viktigste samtaleemnet felles. Det som vi alltid har hatt. Det som vi alltid skal ha — og nå tenker jeg altså ikke på Melodi Grand Prix.Vi har været. Og dermed er det alltid håp for menneskeheten.Er det ikke forresten blitt temmelig kaldt nå?